Kapittel 2 - Arbeidstid og ferie

Gå til hovedinnhold

Kapittel 2 - Arbeidstid og ferie

  • Felleserklæring vedrørende arbeidstid

    Finans Norge og HK er enige om at arbeidstidens plassering er av stor betydning for så vel bedriften som de ansatte. Ved utarbeidelse av regler om arbeidstidens plassering i den enkelte bedriftsavtale, skal det legges vekt på de ansattes behov og sosiale forhold, så vel som bedriftsøkonomiske forhold.

    Det skal særlig vektlegges at ansatte kan ha behov for avvikende arbeidstidsordninger fordi de befinner seg i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjoner med mer. Partene er enige om at til rettelegging av arbeidstiden i forhold til den enkeltes livsfase, vil kunne være et effektivt virkemiddel for nyrekruttering, reduksjon av sykefraværet og økning av produktiviteten i bedriften.

    Bedriftens behov for å kunne tilby sine tjenester/produkter til tider hvor kundene etterspør disse, som igjen er med på å sikre bedriftens økonomiske grunnlag, må i den enkelte bedriftsavtale avveies mot de ansattes behov for forutsigbarhet i plasseringen av arbeidstiden, og derved best mulig utnyttelse av fritiden.

    Tilgjengelighet til bedriftens produkter er et viktig parameter i konkurransen med andre aktører. Partene er enige om at de ansatte og ledelsen har et felles ansvar for å sikre trygge arbeidsplasser. Til grunn for vurderinger omkring endringer i arbeidstidens plassering, skal det legges avgjørende vekt på lønnsomhet slik at dette kan bli et bidrag til å sikre sysselsettingen i bedriften.

    Gjennom forhandlinger mellom ledelse og tillitsvalgte om innholdet i den enkelte bedriftsavtale, herunder regler om arbeidstidens plassering, ivaretas hensynet til de ansattes medvirkning, samtidig som den enkelte bedrift har mulighet til å øke tilgjengeligheten til sine tjenester/produkter.

    Ved forhandlinger om plassering av arbeidstid, hvor lørdag legges inn som arbeids-dag, skal den enkeltes frivillighet vektlegges.1

    __________________________

    Note 1

    Partene skal forhandle om plasseringen av bedriftens ordinære arbeidstid. Den enkelte bedriftsavtale skal inneholde regler om bedriftens arbeidstidssystem, jf. Hovedavtalen § 7 nr. 4 første avsnitt og Sentralavtalen § 3 nr. 5. Alternativt kan slike regler helt eller delvis reguleres i særavtale, jf. Hovedavtalen § 7 nr. 4 annet avsnitt.

  • § 3 Sentralregler om arbeidstid

    1. Den ordinære ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 37 ½ time netto1 pr. uke.2 Nærmere regler fastsettes i bedriftsavtalen. Det er der også anledning til å avtale sommertid.

      Ved gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstid anvendes reglene i arbeids-miljølovens § 10-5 (2).

    2. Fra fylte 64 år, har heltidsansatte rett til 1 time kortere daglig arbeidstid.3 I den periode bedriften praktiserer sommertid har heltidsansatte, fra fylte 64 år, rett til ½ time kortere daglig arbeidstid. Praktiseringen av denne bestemmelse fastlegges av ledelsen i den enkelte bedrift.4

    3. For deltidsansatte skal det skriftlig avtales hvilken arbeidstid vedkommende skal ha uavhengig av bestemmelsene foran i denne paragraf.5 Den enkelte bedrift skal årlig gi de tillitsvalgte en oversikt over omfanget av mertid for deltidsansatte siste år.6

      For deltidsansatte som har arbeidet mer enn 20 % utover sin avtalte tid over en 12 måneders periode, skal det, dersom den deltidsansatte selv ønsker det, opptas drøftelser mellom ledelse og tillitsvalgte med sikte på eventuelt å endre stillingsbrøken i samsvar med reelt arbeidet tid.

    4. Dersom arbeidet blir utført til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides arbeids-planer i samsvar med reglene i arbeidsmiljølovens § 10-3.

    5. Øvrige regler om arbeidstidens plassering fastsettes gjennom forhandlinger om innholdet i den enkelte bedriftsavtale.

    _______________________________

    Note 1

    Med begrepet «netto» menes at spisepausen som utgangspunkt ikke skal medregnes i arbeidstiden. Hvis spisepausen ikke fyller de krav som fremgår av arbeidsmiljøloven § 10-9 (1), tredje punktum, skal pausen anses som en del av den ordinære arbeidstid.

    Note 2

    Grensen på 37 ½ timer sikter til den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden, og utgjør kun et tak (og ikke et gulv) for den ukentlige ordinære arbeidstiden.

    Note 3

    Retten til én time kortere daglig arbeidstid fra fylte 64 år gjelder kun for ansatte som arbeider fulltid. Deltidsansatte eller ansatte som arbeider redusert, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 (4), har ikke rett til kortere daglig arbeidstid etter denne bestemmelsen. Eksempelvis vil ikke rettigheten gjelde for en 64-åring som arbeider i en 80 % stillingsbrøk, eller en 64-åring som tar ut deltids-AFP i kombinasjon med redusert arbeidstid.

    Arbeidstakere som får redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (4), får en tilsvarende reduksjon i lønnen. Dette i motsetning til arbeidstakere over 64 år, som etter Sentralavtalen § 3 nr. 2 har rett til redusert arbeidstid med full lønn. Rett til redusert arbeidstid innebærer ikke at arbeidstakeren går over til redusert stilling. Det er kun arbeidstiden innenfor den samme stillingsprosent som reduseres.

    Det er opp til den enkelte ansatte å benytte seg av rettigheten på daglig basis. Dersom en 64-åring ikke ønsker å benytte seg av retten til kortere daglig arbeidstid, kan ikke denne rettigheten konverteres i noen form for økonomisk godtgjørelse. For ansatte som er omfattet av en fleksitidsordning, vil «seniortimen» ikke gi grunnlag for opptjening av plusstid.

    Note 4

    Hvordan «seniortimen» skal praktiseres, fastsettes ensidig av ledelsen i bedriften. Bedriften kan eksempelvis bestemme at uttak av den forkortede tid per dag skal legges til starten på den daglige arbeidstid. Bedriften kan også fastsette at den daglige reduksjon i arbeidstid kan «samles opp» og tas ut samlet i stedet for daglig.

    Note 5

    Se også arbeidsmiljøloven § 14-6 (1) bokstav j). Den deltidsansattes arbeid utover den avtalte arbeidstid er mertid. Dersom mertiden går ut over den ordinære arbeidstid for heltidsansatte i bedriften (for eksempel 37,5 timer), har også den deltidsansatte krav på overtidsbetaling for overskytende timer, på linje med heltidsansatte.

    Note 6 

    Hensikten med bestemmelsen er å avdekke eventuelle behov for at deltidsansatte kan øke sin stillingsandel. Dette henger historisk sammen med bestemmelsen i Sentralavtalen § 3 nr. 3 annet ledd, hvor det fremgår at dersom en deltidsansatt har arbeidet mer enn 20 % utover sin avtalte tid over en 12 måneders periode, skal det opptas drøftelser mellom ledelse og tillitsvalgte med sikte på å endre stillingsbrøken i samsvar med den reelt arbeidede tid. Arbeidsmiljøloven § 14-4 a gir nå deltidsansatte bedre rettigheter i denne sammenheng.

  • § 4 Nattarbeid samt søn- og helgedagsarbeid

    Nattarbeid samt søn- og helgedagsarbeid kan, med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), utføres i den enkelte bedrift dersom ledelse og tillitsvalgte er enige om det. Regler om natt-, søn- og helgedagsarbeid skal fastlegges i bedriftsavtalen.1

    Partene i den enkelte bedrift plikter å sende eventuelle regler om nattarbeid samt søn- og helgedagsarbeid til hovedtariffpartene for skriftlig godkjenning.2

    Med mindre helt særskilte forhold gjør seg gjeldende, vil hovedtariffpartene godkjenne de lokale parters enighet.3

    __________________________

    Note 1 

    Dersom partene i den enkelte bedrift ønsker gjennomført nattarbeid eller søn- og helgedagsarbeid på varig basis skal slik arbeidstid nedfelles i bedriftsavtalen, eventuelt særavtale.  Det må fremgå hvordan slik arbeidstid skal gjennomføres, omfanget av ordningen og hvem/hvilke stillinger som skal delta i ordningen.

    Note 2 

    Det er partenes forståelse at kravet om sentral godkjennelse ikke gjelder ved natt-, søn. og helgedagsarbeid som er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 10-10 (4) og § 10–11 (4), dvs. dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Det samme gjelder lokale avtaler om ren beredskapsvakt. I slike tilfeller er det tilstrekkelig at det inngås skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte.

    Note 3 

    Det er partenes klare forutsetning at etablering av arbeidstidsordninger i den enkelte bedrift, som ikke er direkte hjemlet i loven, i det alt vesentlige er overlatt til de lokale parter.

  • § 5 Sentralregler om kompensasjon

    1. Utgangspunktet for regler om beregning av kompensasjon er en normal arbeidsdag fra kl. 08.00 til kl. 16.00, med mindre noe annet er avtalt i bedriftsavtalen.1

    2. Dersom deler av den ordinære ukentlige arbeidstid legges i tidsrommet etter det tidspunkt det gis kompensasjon, jf. pkt. 1, og til kl. 18.00 på ukens 5 første dager, gis en normal kompensasjon på 25 % tillegg til timelønnen. Det samme gjelder i tids-rommet fra kl. 06.00 til daglig arbeidstids begynnelse.

    3. Dersom deler av den ordinære ukentlige arbeidstid legges i tidsrommet fra kl. 18.00 til kl. 21.00, gis en normalkompensasjon på 30 % tillegg til timelønnen.

    4. Dersom deler av den ordinære ukentlige arbeidstid legges i tidsrommet fra kl. 21.00 til kl. 06.00, gis en normalkompensasjon på 60 % tillegg til timelønnen.

    5. Dersom deler av den ordinære ukentlige arbeidstid legges på lørdag i tidsrommet fra kl. 08.00 til kl. 15.00, gis en normalkompensasjon på 60 % tillegg til timelønnen.

      I tidsrommet fra kl. 00.00 til kl. 08.00, og kl. 15.00 til kl. 24.00 ytes en normal-kompensasjon på 100 %.

    6. Dersom deler av den ordinære ukentlige arbeidstid legges til søndager fra kl. 00.00 til kl. 24.00, gis en normalkompensasjon på 100 % tillegg til timelønnen.

    7. Dersom deler av den ordinære ukentlige arbeidstid legges til helgedager, gis en normalkompensasjon på 120 % tillegg til timelønnen.

      Med helgedager menes i denne sammenheng følgende dager:

      Nyttårsaften etter kl. 13.00, 1. nyttårsdag, onsdag før skjærtorsdag etter kl. 13.00, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. påskedag, 2. påskedag, dagen før Kristi Himmelfartsdag etter kl. 18.00, Kristi Himmelfartsdag, 1. mai, 17. mai, pinseaften etter kl. 13.00, 1. pinsedag, 2. pinsedag, julaften etter kl. 13.00, 1. juledag, 2. juledag.

    8. Avvik fra normalkompensasjon kan unntaksvis avtales i den enkelte bedriftsavtale dersom det etter de lokale parters mening foreligger særskilt grunnlag.2

    9. For ansatte som ikke benytter de muligheter som ligger i sentralavtalens kap. II om nytt arbeidstidssystem, foreligger ingen plikt til å betale kompensasjon utover ordinær månedslønn, dersom de kun arbeider inntil 2 ½ time forskjøvet arbeidstid en av ukens 4 første dager.

    10. Betaling for overtid og kompensasjon i henhold til denne paragraf skal ikke anvendes kumulativt for samme tidsrom.

    11. For ansatte som omfattes av bedriftens eventuelle fleksitidsordninger skal det ikke ytes kompensasjon innenfor fleksitidens yttergrenser.3

    12. I den enkelte bedriftsavtale kan det alternativt avtales tidskompensasjon i stedet for de beløpskompensasjoner som følger av denne paragraf.

    ______________________

    Note 1 

    Bestemmelsen definerer normalarbeidsdagen. Normalarbeidsdagen kan i den enkelte bedriftsavtale, eventuelt særavtale, defineres annerledes, for eksempel som følger: «Den ordinære arbeidstiden plasseres i tidsrommet mandag til fredag kl. [……] til kl. [……] (normalarbeidstiden).».

    Note 2 

    Eventuelle avvik kan eksempelvis relatere seg til innslagstidspunkter, høyere eller lavere økonomiske satser, samt tidskompensasjon i stedet for økonomisk kompensasjon.

    Note 3 

    Dersom eksempelvis yttergrensene for fleksitid er kl. 07.00 og kl. 20.00, skal det ikke ytes kompensasjon innenfor dette tidsrommet.

  • § 6 Ferie

    1. Ferie gis etter ferielovens bestemmelser og for øvrig etter reglene i denne paragraf. Den utvidede ferien som følger av ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen (5 virkedager) innføres som en avtalefestet ordning.

    1.1. Deles den avtalefestede ferien, kan den ansatte bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke, jf. ferielovens § 5 nr. 1, tredje og fjerde setning.                                  

    1.2. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

    1.3. Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10. Dog skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.

    Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, jf. pkt. 1.2. ovenfor, er det partenes forutsetning at ovennevnte legges til grunn som feriegodt-gjørelse for tilsvarende periode.

    1.4. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede del av ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte ansatte samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferien. Den ansatte kan kreve å få underretning om fastsettelse av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

    1.5. Den ansatte kan kreve å få den avtalefestede del av ferietiden uavhengig av  opptjeningen av feriepenger. Den ansatte kan også kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7, nr. 2, slik at 1 ukes sammen-hengende ferie oppnås. Tariffpartene oppfordrer til at plasseringen av den avtale-festede ferie gjennomføres slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårs-helgen.

    1.6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte ansatte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

    2. Bedriften betaler feriepenger av full lønn inntil 52 uker hvert opptjeningsår ved sykdom, samt feriepenger av full lønn i inntil 52 uker for hver fødsel og/eller adopsjon. I begge tilfeller gjøres fradrag for den del av lønnen som folketrygden skal betale feriepenger av i henhold til ferielovens § 10, nr. 4.

    3. Ved beregning av feriepengegrunnlaget skal feriepenger i opptjeningsåret alltid settes til feriepenger for full ferie i henhold til ferielovens § 5 nr. 1, nr. 2 eller nr. 6, 2 pkt. samt for full avtalefestet ferie etter pkt. 1 ovenfor, uansett antall faktisk avviklede feriedager i opptjeningsåret.

    4. Ansatte som har fylt 60 år i løpet av ferieåret, har rett til 6 virkedager ekstra ferie, jf. Ferielovens § 5, nr. 2. Den ansattes ønsker når det gjelder avviklingen av ekstraferien imøtekommes så langt det er praktisk og rettslig mulig.

    5. Ansatte som har bedre feriebetingelser, beholder disse.

    ________________________