Sysselsetting og arbeidstid

En liten næring i antall hoder

Finansnæringen er en liten næring målt i antall personer. De sysselsatte utgjør i underkant av to prosent av den samlede sysselsettingen i landet.(1) Etter god vekst sysselsettingen gjennom 1970 og 1980-tallet, nådde næringen en topp på nærmere 70 000 sysselsatte i 1987-1988. Men i forbindelse med bankkrisen første halvdel av 1990-tallet falt sysselsettingen tilbake og har deretter variert rundt 50 000 personer. I følge nasjonalregnskapstall var 47 400 sysselsatt i næringen i 2. kvartal 2017. Rundt 75-80 prosent av disse er ansatt i en av Finans Norges medlemsbedrifter. 

Fra flere hold hevdes det nå at sysselsettingen i næringen framover skal drastisk ned. I årene etter finanskrisen har det vært en sammenhengende nedgang i sysselsettingen. Det er nå drøyt 5000 færre sysselsatte i næringen enn det var i starten av 2009.  Finansnæringen er dermed sammen med industrien og post og distribusjon de næringene med svakest sysselsettingsutvikling de siste årene.(2) Nedbemanningen har vært størst i banker og finansieringsvirksomhet, mens den har vært noe mindre i forsikring og pensjonskasser. 

Høy produktivitet og arbeidsinnsats

Produktiviteten i sektoren er høy. Figuren under viser at utviklingen i finansnæringen sammenliknet med produktivitetsutviklingen i Fastlands-Norge fra 1980 og fram til i dag.(3) Blant annet er den gjennomsnittlige arbeidstiden lengre i finansnæringen enn i mange andre næringer. Arbeidstiden har også holdt seg oppe og faktisk steget noe i denne næringen, mens den har avtatt generelt. En gjennomsnittlig finansansatt jobber nesten 150 timer mer en den gjennomsnittlige sysselsatte i året. Også arbeidskraftundersøkelsen viser at den faktiske arbeidstiden i næringen er høyere enn i mange andre næringer. Lengre gjennomsnittlig arbeidstid henger også sammen med en høyere andel heltidssysselsatte og relativt lavt sykefravær. 

Økende utdanningsnivå

Arbeidstakerne i næringen har høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet for arbeidslivet forøvrig. Nesten 60 prosent har utdanning på høyskole eller universitetsnivå. Utdanningsnivået har vært økende over lenger tid, især blant kvinner. (4) De fleste i næringen har utdannelse fra økonomiske og administrative fag. De senere årene er det blitt rekuttert flere arbeidstakere med teknologisk kompetanse. 

Jevn kjønnsfordeling og voksne arbeidstakere

Til tross for sitt rykte som mannsdominert næring, er antallet kvinnelige og mannlige sysselsatte relativt likt. (5) Under likestillingsparametrene går vi nærmere inn på hvor fordelingen er skjev, blant annet blant ledere og spesialister. Videre er det en større andel voksne sysselsatte i næringen enn i arbeidslivet forøvrig. Andelen sysselsatte under 25 år er lav. Det skyldes i hovedsak at det er krav om høyere formell kompetanse. Nærmere hver fjerde medarbeider i bank og forsikring er over 55 år, mens andelen over 67 år er svært lav. I et prosjekt om seniorerer i finansnæringen våren 2017 ble eldre abeidstakeres situasjon og status for seniorpolitikken i næringen kartlagt. Dette er nærmere omtalt under Seniorer.  

Få innvandrere

Det er få innvandrere i næringen. Bare seks prosent av de sysselsatte er født utenfor Norge. De fleste er fra Norden eller Vest-Europa. Andelen har vært stabil i den perioden SSB har produsert statistikk. For arbeidslivet samlet har rundt 15 prosent ikke norsk bakgrunn. (6)

Jobber full tid i faste stillinger

Det er en lav andel som jobber deltid i næringen og deltidsandelen har vært fallende over mange år. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen var deltidsandelen innen finans 11 prosent i 2016, mot 25 pst. samlet. Blant kvinner som er jobber innen finans er det 17 prosent som jobber deltid, mens i arbeidslivet for øvrig er 37 prosent. Det er i hovedsak eldre kvinner som jobber deltid. 

Videre er det lite bruk av midlertidige stillinger i finansnæringen. Krav til kompetanse kan være en årsak, nedbemanning kan være en annen. Andelen har ligget lavt i mange år. Innleide arbeidstakere kategoriseres under forretningsmessig tjenesteyting. Det gjelder imidlertid for alle næringer, selv om enkelte næringer er større brukere av bemanningsbyrå.

Sentralisering av arbeidsplassene

Over halvpartene av jobbene innen næringen er lokalisert utenfor hovedstadsområdet og hver tredje jobber utenfor de største byene. Men selv om arbeidsplassene i næringen er spredt utover landet er det en relativt stor konsentrasjon av jobber rundt de største bykommunene og denne sentraliseringen er forsterket siden 2000.

 

 

1. Nasjonalregnskapet 2. kvartal 2017, Statistisk sentralbyrå. 
2. Nasjonalregnskapet 2016, Statistisk sentralbyrå. * 2017-tall er basert på gjennomsnittet av årets to første kvartaler. 
3. Produktiviteten er beregnet som bruttoprodukt per utførte timeverk
4. Utdanningstall fordelt på kjønn er basert på antall arbeidsforhold i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. 
5. Registerbasert sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 2016, Statistisk sentralbyrå.
6. Innvandrere er definert som 1. generasjonsinnvandrere. Registerbasert sysselsettingsstatistikk blant innvandrere, Statistisk sentralbyrå.
7. Arbeidskraftsundersøkelsen 2005 og 2016, Statistisk sentralbyrå.
8. Registerbasert sysselsettingsstatistikk 2000 og 2016, Statistisk sentralbyrå.