Beskatning av gaver, personalrabatter og tredjemannsytelser

    Arbeidsliv
    Person som gjør kalkuleringer, kaklulator, pc og diagramer på bord. Foto.

    Fra januar 2021 ble det iverksatt endringer i gavereglene som er ment å gi arbeidsgiver større fleksibilitet. I januar 2019 kom det nye regler rundt beskatning av personalrabatter og tredjemannsytelser. På grunn av massiv kritikk mot de nye iverksatte reglene om personalrabatter, ble disse igjen endret senere samme år. Her følger en oversikt over gjeldende regler.

    Gaver i arbeidsforhold

    Fra og med 2021 har reglene for skattefrie gaver til ansatte blitt mer fleksible. For det første er beløpsgrensen for skattefrie gaver økt fra 2000,- til 5000,- per ansatt per år. For det andre er forutsetningen om at alle ansatte må få samme gave fjernet.

    Hva klassifiseres som gave?

    Gaven må bestå av en naturalytelse, altså ikke en ren pengegave. For øvrig har arbeidsgiver stort handlingsrom i hva som klassifiseres som gave. Eksempler kan være:

    • Et gavekort som ikke kan innløses i kontanter
    • Fri telefon, bredbånd eller avisabonnement
    • Abonnement på treningssenter
    • Naturalytelser som mottas i arbeidsforhold fra tredjeparter
    • Personalrabatter utover fribeløpet på kr 8 000

    Skatteetaten har utarbeidet en veileder og Q&A i forbindelse med iverksettelse av de nye reglene.

    Egne regler for jubileumsgaver

    Det gjelder egne skattefrie beløpsgrenser for markeringer slik som oppnådd tjenestetid, bedriftsjubileum, bryllup osv., og slike inngår derfor ikke i den generelle gaveregelen og grensen på 5000 kroner.

    Mindre oppmerksomhetsgaver unntatt

    For mindre oppmerksomhetsgaver som gis ved spesielle anledninger (sykdom, når en ansatt får barn etc.), gjelder det et særskilt skattefritak. Slike gaver skattlegges ikke når gaven er av begrenset verdi, for eks. blomster eller konfekt.

     

    Beskatning av gaver, personalrabatter og tredjemannsytelser

    Egne regler for jubileumsgaver

    Det gjelder egne skattefrie beløpsgrenser for markeringer slik som oppnådd tjenestetid, bedriftsjubileum, bryllup osv., og slike inngår derfor ikke i den generelle gaveregelen og grensen på 5000 kroner.

    Mindre oppmerksomhetsgaver unntatt

    For mindre oppmerksomhetsgaver som gis ved spesielle anledninger (sykdom, når en ansatt får barn etc.), gjelder det et særskilt skattefritak. Slike gaver skattlegges ikke når gaven er av begrenset verdi, for eks. blomster eller konfekt.

    Gave og personalrabatt i kombinasjon

    Reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kan kombineres. Dette innebærer at arbeidsgiver kan gi skattefrie personalrabatter for inntil 13 000 kroner per ansatt per år.

    Det er også anledning til å bruke gaveelementet på naturalytelser som mottas i arbeidsforhold fra tredjeparter, f.eks. gaver, rabatter eller bonuspoeng. Den skattefrie beløpsgrensen på 5000 kroner vil da gjelde samlet for gaver fra tredjepart og arbeidsgiver.

    Personalrabatter

    Personalrabatter er prisavslag arbeidsgiver gir til ansatte på varer og tjenester som omsettes i virksomheten. Ordinære rabatter arbeidsgiver yter til kunden og som arbeidstaker også kan benytte seg av, som eksempelvis rabatt på forsikring som tilbys alle kunder, er ikke å anse som en personalrabatt. Med arbeidsgiver menes i denne sammenheng den juridiske enheten der arbeidstaker er ansatt. Merk imidlertid at rabatter som gis til ansatte innen samme konsern også behandles etter reglene for personalrabatter.

    Fra 2019 ble det iverksatt mer konkrete vilkår for at personalgoder skal anses som et skattefritt gode.

    Når er personalrabatter skattefrie?

    For at personalrabatten skal være skattefri gjelder følgende krav:

    • Arbeidsgiver må omsette varen eller tjenesten i egen virksomhet / innen samme konsern.
    • Opprinnelig innførte regjeringen en maksgrense for rabattens verdi på 50 prosent av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet for den enkelte vare eller tjeneste. Denne ble senere fjernet slik at det nå ikke gjelder noen øvre grense. Arbeidsgiver kan derfor gi ansatte gratis varer og tjenester som omsettes i virksomheten (100 prosent rabatt). Vi vet at mange av våre medlemmer har ordninger hvor ansatte har fritak for årsavgift på bankkort, gratis banktjenester og/eller forsikringstjenester, gebyrfritak for uttak av valuta etc. Dette vil nå fortsatt være mulig uten at det nødvendigvis utløser skatt og rapporteringsplikt.
    • Den samlede verdien av rabatten i løpet av et kalenderår kan maksimalt være 8 000 kroner (denne grensen kan utgjøre til sammen 13 000 kroner i kombinasjon med gaveregelen)
    • Med rabattens verdi menes i denne sammenheng differansen mellom omsetningsverdien av varen/tjenesten i sluttbrukermarkedet (allment tilgjengelig for forbrukerne) og den pris arbeidstaker mottar varen/tjenesten for. ytelsen skal altså verdsetter til omsetningsverdien. Beløpsgrensen gjelder per arbeidsgiver per kalenderår. 

    Unntak fra regelen om at omsetningsverdi skal legges til grunn
    For personalforsikringer dekket av arbeidsgiver er det gjort et unntak fra hovedregelen om at naturalytelsen skal verdsettes til omsetningsverdi. Fordelen skal i disse tilfellene verdsettes basert på kostpris. Begrunnelsen for unntaket er at det vil innebære betydelig merverdi for arbeidsgiver å skulle finne markedsverdien for tilsvarende forsikring.

    • Rabatt hos kunder eller leverandører kan omfattes av reglene om personalrabatt dersom varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet/selskap i samme konsern. Eksempelvis vil det være å anse som en personalrabatt dersom en medarbeider hos en forsikringsagent mottar rabatt på en forsikring han velge å kjøpe direkte hos et forsikringsselskap, og der den samme forsikringen også tilbys av forsikringsagenten.

    Personalrabatt på lån følger egne regler

    Det gjelder egne regler som regulerer tilfeller der arbeidstaker mottar en fordel gjennom rimelige lån i arbeidsforhold. De nye reglene for når personalrabatter er skattepliktige får ingen konsekvenser for disse reglene.

    Man kan heller ikke velge om man vil benytte regelverket for skattlegging av personalrabatter eller kravene som gjelder for beregning av rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold ved fastsetting av den skattemessige verdien på fordelen man mottar fra arbeidsgiver.

    Tredjemannsytelser

    Med tredjepartsytelser menes ytelser den ansatte mottar fra arbeidsgivers forretningsforbindelser. Tredjemannsytelser er i utgangspunktet skattepliktige for mottaker fra første krone. Frem til 2019 var det opp til den enkelte å oppføre verdien av fordelen av tredjemannsytelsene i egen skattemelding som grunnlag for korrekt skattefastsettelse. Dette er nå endret og det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å innhente opplysninger om arbeidstakers tredjemannsytelser som grunnlag for å innberette fordel og foreta forskuddstrekk. Arbeidsgiver skal også betale arbeidsgiveravgift av ytelsen på lik linje med andre skattepliktige naturalytelser.

    Skattepliktige tredjemannsytelser

    Skatteplikt på ytelsen forutsetter at det er tilstrekkelig tilknytning mellom ytelsen fra forretningspartneren og arbeidsforholdet. Videre at arbeidstakeren har oppnådd en privatøkonomisk fordel. Dette betyr at arbeidstaker må ha mottatt en fordel som andre må betale for å oppnå.

    Det er viktig å være oppmerksom på følgende i den forbindelse:

    • Begrepet forretningspartnere skal forstås vidt og omfatter kunder, leverandører og alle virksomheter arbeidsgiver kjøper varer/tjenester av, eller selger varer/tjenester til. Også andre virksomheter som arbeidsgiver inngår avtale om kjøp eller salg med omfattes av forretningspartnerbegrepet.
    • Når arbeidstakere kjøper varer eller tjenester på vegne av arbeidsgiveren og får kostnadene refundert, skal handelen også i disse tilfellene anses som foretatt av arbeidsgiveren.

    Eksempel: Arbeidstaker legger ut for en hotellovernatting i forbindelse med en tjenestereise og ber om refusjon for de faktiske kostnadene. Det opptjenes bonuspoeng på overnattingen. Ved privat uttak av de opptjente poengene er disse å anse som en skattepliktig tredjemannsrabatt. Brukes poengene til å betale overnatting i forbindelse med ny tjenestereise, er tredjemannsrabatten skattefri ettersom arbeidstakeren ikke oppnår noen privat fordel.

    • Rabatter som ansatte mottar fra andre enn arbeidsgivers forretningspartnere er skattepliktige dersom arbeidsgiveren yter noe tilbake til tredjeparten for at de ansatte skal få prisavslaget. Ytelsen kan bestå av penger, men også ta form av at varer/tjenester med økonomisk verdi byttes.

    Eksempel: Ansatte i en bank mottar rabatt på det lokale treningssenteret mot at de ansatte på treningssenteret gis fritak fra årsavgift på bankens kundeprogram.  Rabatt som mottas er skattepliktig for arbeidstaker. Arbeidsgiver har etter nytt regelverk for skatt på tredjemannsrabatter plikt til å innberette denne.

    • Rabatter som mottas uavhengig av om man er ansatt hos en bestemt arbeidsgiver eller ikke anses derimot ikke som tredjemannsytelse
    • I de tilfeller der virksomheten som yter rabatten er leverandør eller kunde til virksomheten der arbeidstakeren som mottar rabatten er ansatt, og varen/tjenester man mottar til rabattert pris omsettes i arbeidsgivers virksomhet så er det reglene om personalrabatt som får anvendelse.

    Spørsmål og svar om personalrabatter og tredjemannsrabatter

    Hvilket tidspunkt skal legges til grunn ved vurdering av verdien på bonuspoeng som opptjenes i arbeidsforhold, og som brukes privat? Bestillingstidspunkt eller tidspunkt for bruk av bonuspoengene?

    Nytt skatteregelverk innebærer at flybonuspoeng som opptjenes i forbindelse med tjenestereiser, men benyttes privat, er skattepliktige for mottaker. Arbeidsgiver har plikt til å innberette den skattepliktige tredjemannsrabatten, trekke forskuddsskatt og beregne arbeidsgiveravgift av fordelen.

    Det er omsetningsverdien på tidspunktet for anskaffelsen av bonusreisen som gjelder. Det vil si at dersom du bruker bonuspoeng til bestilling av en privat reise 4. mars 2019, er det ordinær pris på flyturen på dette tidspunktet som skal legges til grunn som omsetningsverdi. Det er viktig å dokumentere omsetningsverdien for ettertiden. Dette kan eksempelvis ta form av at du går inn på flyselskapets nettsider rett etter at du har betalt for flyreisen med bonuspoengene og lagrer et skjermbilde av hva flyreisen ordinært koster.

    Vi minner samtidig om at enkelte sider av den private bruken av flybonuspoeng er å anse som en skattefri tredjemannsrabatt.

    Kan vi ha ordning med opptjening av flybonus/hotellbonus kun til bruk for senere tjenestereiser? Hvordan må vi eventuelt administrativt følge opp dette og hvilke forpliktelser har vi til oppfølging?

    Ved å etablere en ordning der alle flybonus/hotellbonuspoeng som opptjenes av virksomhetens ansatte utelukkende skal brukes på nye tjeneste/arbeidsreiser, unngår man at bonuspoengene blir skattepliktige for arbeidstaker. Arbeidsgiver slipper å sin side å følge opp arbeidsgiverpliktene knyttet til innrapportering, forskuddstrekk og betaling av arbeidsgivergiveravgift ved valg av en slik ordning.

    En ordning der bonuspoengene utelukkende skal benyttes til nye tjeneste/arbeidsreiser lar seg lettest organisere gjennom å innta en tydelig formulering i personalhåndboken om at det ikke er tillatt med privat bruk av bonuspoeng som opptjenes i arbeidsforhold. Dette kan eksempelvis ta form av at man gjør det klart at alle poeng utelukkende skal benyttes til helt eller delvis finansiering av nye flyreiser/hotellovernatting knyttet til arbeidsforholdet.

    Det anbefales ellers at man fra arbeidsgivers side foretar jevnlig kontroll med at regelverket overholdes. Dette kan eksempelvis skje ved at man rutinesmessig ettergår at personer som i stor grad gjennomfører tjenestereiser benytter sine poeng i jobbsammenheng og ikke privat. En annen mulighet er å stille krav om regelmessig rapportering av alle flybonus/hotellbonuspoeng opptjent i arbeidsforhold, og gjennom denne rapporteringen påse at aktuelle medarbeidere faktisk også benytter bonuspoengene i forbindelse med bestilling av nye tjenestereiser/hotellovernattinger i jobbsammenheng.  

    Vår virksomhet er sponsor for ulike lokale fotballag. Som gjenytelse for vår økonomiske støtte blir vi tildelt fotballbilletter for utlodning til våre medarbeidere. Hvordan forholder vi oss til nytt skatteregelverk i forlengelsen av denne praksisen?

    Helt eller delvis rabatterte fotballbilletter som medarbeidere mottar vederlagsfritt fordi de er ansatt i en bestemt virksomhet, er å anse som en skattepliktig tredjemannsrabatt. Dette så fremst rabatten som innrømmes henger sammen med at man er i et ansettelsesforhold, og at den rabatt som ytes ikke er allment tilgjengelig. Med en allment tilgjengelig rabatt menes i denne sammenheng en rabatt som enkelt kan oppnås av hvem som helst, eksempelvis ved innmelding i en supporterklubb som er åpen for alle eller ved uthenting av en rabattkupong i den lokale dagligvarebutikken.

    Den skattemessige verdien som skal innberettes er den laveste omsetningsverdien på billetten.

    Den alternative måten å organisere dette på er å anse fotballbillettene som en gave fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Her gjelder det en grense på kroner 5000 kroner før det inntrer skatteplikt.  Skatteetaten er tydelig at det ikke er fradragsrett for gaven som gis. I motsatt fall inntrer det skatteplikt.  Pass derfor på å kontrollere om sponsorbidraget fradragsføres eller ikke som del av vurderingen av om det inntrer skatteplikt på billettene mottar helt eller delvis rabattert.

    Vår virksomhet har gebyrfri betalingsformidling og kort for de ansatte. Er dette en skattepliktig fordel etter nytt skatteregelverk for personalrabatter?

    Myndighetene oppstilte først et vilkår i nytt skatteregelverk at personalrabatter er skattepliktige dersom rabattens verdi er på mer enn 50 prosent av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet for den enkelte vare eller tjeneste. Dette vilkåret ble imidlertid fjernet på grunn av mye kritikk. Gjeldende rett er derfor at arbeidsgiver kan gi 100 prosent rabatt av omsetningsverdien. Gebyrfri betalingsformidling og kort for de ansatte er derfor ikke skattepliktig så lenge samlet personalrabatter ikke overstiger 8 000 kroner eller 13 000 kroner dersom beløpsgrensen på gave (5000 kroner) inkluderes.

    Rabatt fra forsikringsselskap: Kan vi vurdere at denne ikke er skattepliktig?

    Eksempel:

    Er en bank der våre ansatte har rabatt på forsikring fra X Forsikring. Banken opptrer som en forsikringsagent. Vi vurderer det slik at dersom vi skal skattlegge ansatte for den rabatten de mottar fra X forsikring, vil enkelte ansatte vurdere å flytte forsikringen til andre selskap. Det viser seg at noen ansatte benytter andre forsikringsselskap ettersom disse har gitt bedre tilbud enn vi får fra X forsikring med tredjemannsrabatt. Kan vi basert på dette vurdere at denne rabatten ikke er skattepliktig?

    Svar:
    I utgangspunktet er dette en tredjemannsrabatt. Samtidig er det slik at forsikringen også selges av banken der medarbeiderne som mottar rabattert forsikring, er ansatt. Spørsmålet må således behandles med utgangspunkt i skatteregelverket for personalrabatter jfr. følgende formulering i Skatteetatens veiledning til nytt regelverk: «Rabatter hos kunder eller leverandører kam omfattes av reglene om personalrabatt hvis varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet».

    Med utgangspunkt i overnevnte, og omstendighetene i spørsmålet for øvrig, vil rabatten som ytes først være skattepliktig dersom den sammen med andre personalrabatter overstiger 8000 kroner per kalenderår, alternativt 13 000 kroner dersom beløpsgrensen på gave (5000 kroner) inkluderes.

    Treningsavtale: Kan dette vurderes som passiv formidling som grunnlag for å unngå at rabatten fra treningssenteret blir skattepliktig for mottaker?

    Eksempel: 

    Noen ansatte hos oss har treningsavtale med et treningssenter. Banken mottar felles faktura og belaster den enkelte ansatte for kostnadene ved treningsabonnementet gjennom å trekke beløpet fra lønnen. Banken yter ikke noe tilbake til treningssenteret. Kan dette vurderes som passiv formidling som grunnlag for å unngå at rabatten fra treningssenteret blir skattepliktig for mottaker?

    Svar:
    Skatteetaten har gjort det tydelig at det ikke er skatteplikt for såkalte «nabolagsrabatter» der arbeidsgiver ikke foretar seg noe aktivt for å bekjentgjøre rabatten. I dette tilfellet er det usikkert om arbeidsgiver er å anse som en ren passiv formidler. Dette i forlengelsen av at arbeidsgiver i realiteten har påtatt seg en stor del av de administrative byrdene knyttet til fordeling av kostnadene knyttet til den enkeltes treningssenteravgift. I tillegg påser arbeidsgiver at betaling skjer ved at beløpet treningssenteret har til gode hos den enkelte arbeidstaker blir trukket fra lønnen.  

    For det tilfelle at man kommer til at arbeidsgivers innsats fortsatt vil være å karakterisere som «passiv» med påfølgende skattefritak for rabatten treningssenteret yter, er spørsmålet om rabatten er av en slik karakter at den allikevel er skattepliktig. Dette i forlengelsen av at den gis til bestemte arbeidstakere, og ikke er allment tilgjengelig. Her er det viktig å stille følgende spørsmål i forbindelse med vurderingen: Er rabatten som mottas større enn den andre arbeidstakere i tilsvarende – sammenlignbare - virksomheter mottar? Hvis svaret er nei, er rabatten å anse som skattefri. Er svaret ja, vil det fra skattemyndighetenes side kunne bli konkludert med at rabatten er relatert til særskilte forhold ved den enkelte virksomhet (eksempelvis størrelse/forhandlingsmakt i møte med leverandører eller tilsvarende) og dermed skattepliktig.

    Vi ønsker gjerne å finne en god tilnærming til hvordan vi kan formulere et forbud mot bruk av tredjemannsrabatter som opptjenes i arbeidsforhold privat. Hva kan være en god formulering til bruk i personalhåndbok eller lignende?

    Det er ingen fasit på hvilken formulering som må brukes for å være på den sikre siden. En mulig formulering som vil være dekkende kan imidlertid være:

    Forbud mot mottak, opptjening o.l. av ytelser som medfører rapportering, skatt og Arbeidsgiveravgift.

    Fra og med 01.01.2019 er det arbeidsgivers plikt å rapportere alle skattepliktige ytelser som ansatte mottar fra tredjepart slik som kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser. For å minimere administrering tilknyttet dette, har [virksomhetens navn] bestemt at ansatte ikke kan motta ytelser fra slike tredjeparter, det være seg gaver, bonuspoeng eller andre ytelser som har eller kan tenkes å ha en økonomisk verdi, og som mottas fordi man har et arbeidsforhold i [virksomhetens navn].  

    Hvordan forholder vi oss til rabatter i relasjon til nytt regelverk for tredjemannsrabatter?

    Eksempel:

    Vi er en bank som inngår avtaler med ulike aktører som formidler rabatt til våre medarbeidere. Dette kan eksempelvis bestå av at våre ansatte mottar 10 prosent avslag på skiutstyr i den lokale sportsbutikken. Som betingelse for formidling av rabatten oppstiller vi et krav om at tilbyderne har vår bank som sin bankforbindelse. Medarbeidere i andre banker mottar ofte den samme rabatten som våre ansatte blir tilbudt gjennom vårt samarbeid med ulike aktører. Hvordan forholder vi oss til dette i relasjon til nytt regelverk for tredjemannsrabatter?

    Svar:
    Dersom rabatten er allment tilgjengelig påløper det ikke skatteplikt ved bruk av rabatten som formidles til de ansatte.  Det er grunn til å tro at rabatten i denne sammenhengen vil være å anse som allment tilgjengelig ettersom den tilbys nokså generelt, og ikke er spesifikt knyttet til det forhold at man har en avtale om at den som yter rabatten skal ha den spesifikke banken som sin bankforbindelse. Motsatt vil rabatten være å anse som skattepliktig dersom den kun er tilgjengelig for medarbeiderne i den aktuelle banken, og rabattens størrelse er av en slik karakter at den avviker vesentlig fra hva som er mulig å oppnå for andre.