7. Frivillige løsninger

Gå til hovedinnhold

7. Frivillige løsninger

Det fremgår av Hovedavtalen § 20 nr. 1 at bemanningsreduksjoner skal “så langt det er mulig ordnes ved hjelp av naturlig avgang og frivillige tiltak.”  Hensikten med bestemmelsen er i størst mulig grad å unngå direkte oppsigelser på grunnlag av rasjonalisering. Et eksempel på frivillig tiltak er avtale om sluttpakke som inngås som en individuell og frivillig løsning om avslutning av at arbeidsforholdet.

Bestemmelsen innebærer imidlertid ingen plikt for arbeidsgiver til å tilby frivillige tiltak. Likevel ser vi at det er blitt nokså vanlig, både i og utenfor vår bransje, å tilby sluttpakke som et ledd i nedbemanningsprosesser. Omfang og størrelse på sluttpakkene vil avhenge blant annet av bedriftens størrelse og økonomiske situasjon.

Sluttpakkeløsning kan tilbys ved ulike tilnærminger og på forskjellige tidspunkter i prosessen.

Eksempelvis kan bedriften gi ansatte i utvelgelseskretsen mulighet til å søke et sluttvederlag, hvor bedriften så innvilger søknader og inngår sluttavtale med de ansatte det er ønskelig å finne en slik løsning for. Det er ikke uvanlig at nedbemanningsprosesser inneholder en slik “frivillig fase”, slik at en mindre krets ansatte blir gjenstand for kartlegging og utvelgelse, se nedenfor.

En annen tilnærming er å tilby alle ansatte/ansatte i utvelgelseskretsen muligheten til å inngå sluttavtale. Ulempen ved en slik tilnærming er at bedriften risikerer å miste ansatte med verdifull kompetanse for den videre drift.  Finans Norge fraråder derfor en slik tilnærming.

Et annet alternativ kan være å tilby sluttpakke gjennom individuelle samtaler med ansatte (“styrt sluttpakke”).

Ta gjerne kontakt med Finans Norge for veiledning og bistand ved utarbeidelse av sluttavtaler.