Stor usikkerhet om egen pensjon

Halvparten av nordmenn over 18 år tror ikke folketrygden og tjenestepensjon vil være nok å leve av når vi blir pensjonister. – Da skulle man tro at alle disse sparte til pensjon og fra ganske ung alder, men det er ikke tilfelle, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge og styreleder i Finansnæringens Autorisasjonsordninger. 

Foto av fire eldre menn sittende på en benk

Finans Norges Husholdningsundersøkelse viser at 34 prosent mener at folketrygden og tjenestepensjon vil være nok å leve av som pensjonist. 47 prosent tror ikke det, og hele 19 prosent svarer at de ikke vet.

– Av de som svarte at de ikke tror at folketrygd og tjenestepensjon vil være nok, er det bare 46 prosent som faktisk gjør noe med det i form av å spare til pensjonisttilværelsen. Resten, 54 prosent, har av ulike grunner valgt å ikke sette av ekstra penger til pensjon, sier Nergård.

Hvis vi ser bort fra alder er det sparing til uforutsette utgifter og ferie som prioriteres som nummer en og to. Pensjon kommer på tredjeplass. Pensjon blir først prioritert blant «tre på topp» som sparemål fra fylte 40 år og eldre.

Et stort ansvar

– Fra enkelte debattanter har vi fått høre at finansnæringen bedriver skremselspropaganda for å få folk til å spare til pensjon. Disse tallene viser at ganske mange nordmenn trenger å bli bevisstgjort på hvordan egen økonomi blir når man blir pensjonist. Det er trist hvis noen opplever dette som skremselspropaganda, sier Nergård.

Endringen i både folketrygd og tjenestepensjon har ført til at hver og en må ta et større ansvar for sin egen pensjon. I praksis er det faktisk bankene og forsikringsselskapene som må lære folk det de trenger å vite om egen sparing til pensjon.

– Det er et stort ansvar. Og mange er sikkert skeptiske til at de som leverer spareproduktene også er de som skal gi råd. Heldigvis har finansnæringen lært noe av tidligere tiders mindre vellykkede rådgivningsblemmer, sier Nergård.

Ikke produktpushing

For det er ikke sikkert det er sparing i IPS, aksjesparekonto eller banksparing som er løsningen. Ofte kan det være andre tiltak, som salg av et alt for stort hus og frigjøring av oppspart boligkapital, som er svaret.

I dag skal en rådgivningssamtale gi kunden god og bred veiledning om hvordan akkurat han eller hun kan spare til pensjon for å trygge pensjonisttilværelsen.

– Vi håper at folk benytter seg av de autoriserte rådgiverne i banker og forsikringsselskaper rundt om i landet. Husholdningsundersøkelsen og andre undersøkelser viser at veldig mange nordmenn har bruk for en slik gjennomgang og bevisstgjøring slik at de starter tidlig nok med å planlegge pensjonsøkonomien, avslutter forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.

Autorisasjonsordningen

I 2009 etablerte finansnæringen en autorisasjonsordning for finansielle rådgivere, og en bransjenorm for «God rådgivningskikk». Innenfor dette systemet, Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut), får rådgivere relevant og oppdatert fagkompetanse i tillegg til opplæring og trening i etikk. Ca 6500 rådgivere innen bank og forsikring er autoriserte. 

Figur
Figur
Figur
Figur

Om undersøkelsen

Finans Norge har årlig gjennomført en undersøkelse for å kartlegge ulike sider ved husholdningenes økonomi. Undersøkelsen har variert i innhold fra år til år og spenner over et bredt felt, for eksempel: sparing, pensjon, forventninger om boligpriser og rente og hvem som er spesielt utsatt dersom renten stiger. Undersøkelsen er landsrepresentativ, og for 2017 er den gjennomført av Netigate Norge med panel fra Norstat på vegne av Finans Norge. Utvalget var 1000 respondenter i aldergruppen fra 18 år og eldre.