– Vi ser litt forskjell mellom aldersgruppene, men i det store og hele har folk stålkontroll på egen økonomi, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.
Husholdningsundersøkelsen 2017 viser at bare 14 prosent av befolkningen over 18 år har vært oppe i situasjoner hvor en ikke har penger til å betale regninger eller avdrag innen forfallsdato. 71 prosent sider de alltid er i stand til å betale en uforutsett utgift på 25.000 kroner.
De yngste er litt mer sårbare
Noen aldersforskjeller er det. 19 prosent av de under 29 år sier det har forekommet at de ikke har penger til regninger eller avdrag slik at de har fått betalingspåminnelse, og 21 prosent av de mellom 40 og 49 år innrømmer også det samme. Det er også de yngste som sier de vil få problemer med en uforutsett regning på 25.000.
– Det er naturlig at det er litt forskjell i alder, men alt i alt viser det at husholdningene er robuste, sier Nergård.
Er kredittkortene nødløsningen?
De som sier de ikke har økonomi til å takle en stor uforutsett utgift fikk spørsmål om hvordan de ville skaffe penger til veie, hvis de skulle ha betalt på forfall. Her svarte 33 prosent at de ville gå til familien og låne, mens 24 prosent ville ha brukt kredittkortet.
– Disse 24 prosentene er det grunn til å følge litt med på, for noen av dem kan bruk av kredittkort føre dem inn i et større økonomisk uføre, sier Nergård.
Hun understreker imidlertid at totalt i befolkningen utgjør denne sårbare gruppen bare 0,2 prosent, ifølge analyser Norges Bank gjennomførte i begynnelsen av 2017.
For de som har jobb, ryddig økonomi og et ønske om å nedbetale kredittkortgjelden er kredittkortet et gode som hjelper dem i en konkret økonomisk situasjon.
Mange har kvittet seg med kort
Siden 2015 har det vært nesten en dobling av de som sier at de kun har ett kredittkort; 40 prosent i år mot 23 prosent i 2015. Antallet som har to kredittkort har også blitt markant redusert på disse to årene.
– Mange har nok klippet noen av sine kredittkort i to for å få bedre kontroll på økonomien sin. Vi tror flere har blitt bevisst på konsekvensene av opptak av dyr kredittkortgjeld og forbrukslån, ikke minst fordi det har vært sagt og skrevet mye om det den siste tiden, sier Nergård.
Tiltakene næringa sammen med myndighetene har satt i gang ser dermed ut til å ha virket: Reklame for forbrukslån har blitt mindre aggressiv, og det har kommet regler for kredittvurderingen. Det jobbes også med å få på plass et gjeldsregister, som vil bidra til at ingen får ta opp for mye gjeld.
Fornuftig bruk av kredittkortet
– Folks bruk av kredittkort er også for det meste helt rasjonelt. Kjøp av feriereiser og bruk av kredittkort på ferieturer ligger høyest opp på rangeringen av hva folk bruker kredittkortet til, sier Nergård men legger til;
– Noe som imidlertid har overrasket oss er at hele 37 prosent sier de bruker kredittkortet til kjøp av matvarer og andre basisvarer, sier Nergård.
Finans Norges forbrukerpolitisk direktør er ikke alt for bekymret over at folks kredittkortbruk vil komme ut av kontroll, men maner likevel til forsiktig bruk av kredittkortet ikke minst i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringen.
– Det er alltid noen som kommer til å slite i januar fordi de har brukt mer enn de får inn på konto. Da er det viktig at de tar kontakt med kredittgiver og får hjelp til å rydde opp. Det dummeste man kan gjøre er å sitte stille og håpe at betalingsproblemene går over av seg selv, avslutter hun.
