Foreldrehjelp inn i boligmarkedet øker

Den nylig gjennomførte Husholdningsundersøkelsen 2017 viser at antallet under 40 år som sier de har fått økonomisk støtte til bolighjelp, har økt fra 29 til 37 prosent fra 2015.

Foto av jente med mennesker rundt seg

Av dem som fikk hjelp, er beløpene om lag som i 2015. 42 prosent (43 i 2015) sier de har fått mellom 0 og 200.000 kroner, 38 prosent (39 i 2015) sier de fikk mellom 200 og 500.000 kroner.

Kausjon og tilleggssikkerhet vanligst

Den vanligste måten å bidra på er å kausjonere eller stille med tilleggssikkerhet. Deretter kommer forskudd på arv.

På spørsmål om det er maksimalbegrensingen på fem ganger inntekt eller egenkapitalkravet på 15 prosent som biter mest for unge førstegangskjøpere, er svarene henholdsvis 9 prosent og 22 prosent. Med andre ord er det egenkapitalkravet de fleste sliter med.

Tallene illustrerer hvordan boliglånsforskriften slår sosialt skjevt ut. Flere må få hjelp, noe som tyder på at de som ikke har foreldre som kan bidra har fått det vanskeligere, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Graf som viser hvor mange som har fått økonomisk hjelp til boligkjøp
Graf som viser på hvilken måte boligstøtte mottas
Graf som viser hva unge syns er vanskeligst å oppfylle av kapitalkravene

Om undersøkelsen

Finans Norge har årlig gjennomført en undersøkelse for å kartlegge ulike sider ved husholdningenes økonomi. Undersøkelsen har variert i innhold fra år til år og spenner over et bredt felt, for eksempel: sparing, pensjon, forventninger om boligpriser og rente og hvem som er spesielt utsatt dersom renten stiger. Undersøkelsen er landsrepresentativ, og for 2017 er den gjennomført av Netigate Norge med panel fra Norstat på vegne av Finans Norge. Utvalget var 1000 respondenter i aldergruppen fra 18 år og eldre.