Av dem som fikk hjelp, er beløpene om lag som i 2015. 42 prosent (43 i 2015) sier de har fått mellom 0 og 200.000 kroner, 38 prosent (39 i 2015) sier de fikk mellom 200 og 500.000 kroner.
Kausjon og tilleggssikkerhet vanligst
Den vanligste måten å bidra på er å kausjonere eller stille med tilleggssikkerhet. Deretter kommer forskudd på arv.
På spørsmål om det er maksimalbegrensingen på fem ganger inntekt eller egenkapitalkravet på 15 prosent som biter mest for unge førstegangskjøpere, er svarene henholdsvis 9 prosent og 22 prosent. Med andre ord er det egenkapitalkravet de fleste sliter med.
–Tallene illustrerer hvordan boliglånsforskriften slår sosialt skjevt ut. Flere må få hjelp, noe som tyder på at de som ikke har foreldre som kan bidra har fått det vanskeligere, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.
