Egenkapitalen i bolig nær fordoblet på ni år

Den typiske boligeieren har siden 2006 nesten doblet egenkapitalen i boligen, viser en fersk undersøkelse om husholdninger og gjeld.

– Selv om gjeldsveksten har vært høy, har kombinasjonen av en sterk boligprisvekst og løpende nedbetaling av lån gjort at egenkapitalen i boligen har økt mye og gjort boligeiere flest mindre sårbare for et boligprisfall, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

Boligprisene steg i gjennomsnitt 72 prosent i niårsperioden 2006-2015, og selv om husholdningenes gjeldsvekst også var høy, har boligeiere flest økt egenkapitalen i boligen – målt som forskjellen mellom anslått markedsverdi og samlet gjeld (i tabellen kalt friverdi). Dette fremgår av en undersøkelse forsker Lars Gulbrandsen i NOVA, Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har gjennomført ved hjelp av TNS Gallup, og med støtte fra Finans Norge. Gulbrandsen har gjennomført en tilsvarende undersøkelse jevnlig siden 1997.

– Antatt markedsverdi på boligen, målt ved medianen, har økt fra 1,7 til 2,9 millioner kroner fra 2006 til 2015. Dette er i samsvar med målt prisvekst i boligmarkedet. Ber vi folk trekke fra all gjeld de har, sitter de igjen med en egenkapital i boligen på 1,67 millioner kroner i 2015, mot 900 000 kroner i 2006, påpeker Gulbrandsen.

Samlet gjeld i prosent av boligens markedsverdi ligger nå på 38 prosent, målt ved medianen. Til sammenligning var tilsvarende gjeldsgrad mellom 41 og 50 prosent i perioden 1997-2006.

Den sterke boligprisveksten de siste årene forklarer selvsagt mye av den positive utviklingen i netto boligverdi og gjeldsgrad.

Sterk sparevilje

– Det er også viktig å peke på den sterke spareviljen blant folk flest de siste årene, herunder ønske om å nedbetale ekstra på sine lån. I vårt kvartalsvise Forventningsbarometer har viljen til nedbetaling av lån som spareformål økte markert etter finanskrisen i 2008, og har holdt seg høy siden. Et typisk eksempel er låntakere som velger å beholde det månedlige terminbeløpet selv om banken setter ned lånerenten, sier Tom Staavi i Finans Norge og legger til:

– Det kraftige rentefallet vi har hatt de siste årene innebærer dessuten at avdragsbetalingen i et nedbetalingslån forseres. Lånet nedbetales kort og godt raskere.

Han gir følgende eksempel: Et lån på 2,5 millioner kroner, med nedbetaling over 20 år. Renten faller med ett prosentpoeng, fra tre til to prosent. Årlig avdrag (år 1) øker med ca. 10 000 kroner.

– Dette er en form for skjult sparing som i en periode med kraftig rentefall kan få relativt stor effekt, påpeker han.

Vurder langsiktig effekt av nye lån

Staavi understreker imidlertid at flere også har benyttet økte boligpriser til å trekke opp sine lån, typisk til finansiering av bilkjøp, oppussing eller til å hjelpe barna inn i boligmarkedet.

– Det er særlig viktig for folk som nærmer seg pensjonsalder å vurdere den langsiktige effekten av nye låneopptak, ikke minst i lys av at den fremtidige pensjonen kan bli lavere enn forventet som følge av folketrygdens regler om levealdersjustering og det generelt lave rentenivået. 

Kilde; En landsrepresentativ husholdnings- og gjeldsundersøkelse gjennomført i regi av NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, og forsker Lars Gulbrandsen i samarbeid med Finans Norge. Ca 2000 personer (fra 18 år og opp til 70) er intervjuet og det er TNS Gallup som har samlet inn tallene.

Kontaktpersoner

Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Tlf. 909 22 121

Lars Petter Gulbrandsen, forsker ved NOVA. Tlf. 924 83 241