En av tre kausjonerer for sine barn

En av tre som har hjulpet barna inn i boligmarkedet oppgir å ha gjort dette ved hjelp av kausjon eller realkausjon (tilleggssikkerhet). – Kravet til minst 15 prosent egenkapital gjør at mange må ha foreldrehjelp. Dersom løsningen blir kausjon, er det viktig at foreldrene skjønner hvilke konsekvenser dette har og kan få for egen økonomi, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. 

Bilde av en kalkulator

Andelen som oppgir å ha stilt som kausjonister økte markert fra 2012-14 til 2015, i følge en undersøkelse TNS Gallup har utført for Finans Norge og forskningsinstituttet NOVA i høst. Med kausjon menes her både at kausjonisten garanterer at låntaker klarer å betale renter og avdrag, men også at kausjonisten stiller med tilleggssikkerhet – typisk i form av pant i egen bolig eller hytte (realkausjon).

Kausjon ofte avgjørende

Formålet med kausjon og realkausjon er at banken får en ekstra sikkerhet. Som regel er dette avgjørende for at boligkjøperen får lånet. I andre situasjoner kan en slik ekstra sikkerhet bety at lånekunden får en lavere lånerente enn han eller hun ellers ville ha fått.

– Kausjon vil derfor være en svært god hjelp for låntakeren. Samtidig er det viktig at kausjonisten fullt ut forstår hvilke forpliktelser og hvilken risiko dette innebærer, fremholder Staavi.

Den nye forskriften om forsvarlig boliglånspraksis slår fast at lånekunden i utgangspunktet må ha minst 15 prosent egenkapital. Dette kravet kan oppfylles med tilleggsikkerhet i form av kausjon eller realkausjon.

– Stigende boligpriser og egenkapitalkravet, gjør at mange må ha hjelp fra foreldre til å komme inn i boligmarkedet. Kausjon og realkausjon er, ved siden av rene pengegaver, de viktigste virkemidlene, sier Staavi, og viser til Finanstilsynets årlige boligundersøkelse, sist utført i høst: Den viser at bankene i år har innhentet mer tilleggssikkerhet enn tidligere år. For samlede nedbetalingslån som gikk over 85 prosent belåningsgrad, hadde bankene innhentet tilleggssikkerhet for 66 prosent av lånene.

Sammenlignet med årene 2012– 2014 har denne andelen økt med om lag ti prosentpoeng.

Vær klar over konsekvensene

Staavi påpeker at foreldrene i tilfelle kausjon/realkausjon må gjøre en selvstendig vurdering av konsekvensene på egen økonomi, både på kort og lang sikt.

– Mye kan skje både med barnas og egen økonomi. Arbeidsledighet, samlivsbrudd og renteøkning vil som regel få alvorlige følger også for privatøkonomien, sier Staavi, og viser til tidligere undersøkelser som forteller at mange kausjonister angrer i ettertid.

– En sammenblanding av barnas og foreldrenes økonomi på denne måten kan også være kimen til konflikt. Derfor er det viktig at begge parter er inneforstått med hva det innebærer å stille som kausjonist, legger han til.

13 ting du må vite om kausjon

1. Når du stiller deg som kausjonist for en annens lån, betyr det at banken kan kreve betaling av deg dersom låntaker selv ikke betaler. 

2. Alternativt kan du pantsette hele eller deler av boligen din som sikkerhet for låntakers lån. Dette kalles realkausjon, og innebærer at dersom låntaker ikke betaler renter og avdrag, kan banken tvangsselge pantet ditt for å dekke gjelden. 

3. Påta deg derfor aldri kausjonsansvar uten at du tenker gjennom hva situasjonen vil bli for deg dersom du blir krevet for kausjonen. Vil du klare å betale kausjonsbeløpet, eller risikerer du å miste for eksempel boligen din som du tilbyr som realkausjon? 

4. Dersom du stiller som realkausjonist, kan du unngå at pantet selges ved selv å betale kausjonsbeløpet.  Banken vil ofte kunne tilby lån på for å ordne kausjonistansvaret, forutsatt at du er kredittverdig. 

5. Normalt vil låntaker selv ha stilt pant for lånet. Det vil ofte gi en sikkerhet også for deg som kausjonist, selv om et boligprisfall kan redusere sikkerheten. Dersom låntakeren går konkurs (også privatpersoner kan gå konkurs!), kan konkursboet ha rett til å ta inntil fem prosent av formuesgodets verdi, begrenset oppad til pantekravets størrelse, til dekning av boomkostninger. 

6. Husk at kausjoner vanligvis gjelder for mange år. I mellomtiden kan låntakers økonomi endre seg for eksempel ved arbeidsløshet, sykdom, skilsmisse og lignende. En kraftig renteøkning kan også medføre problemer for låntaker. 

7.  Dersom du fornyer en kausjon eller stiller ytterligere kausjoner overfor en låntaker (for eksempel ved en refinansiering), må du være oppmerksom på at låntakers økonomi kan ha blitt forverret siden du første gang stilte kausjon.

8. Kausjonsavtalen inneholder bestemmelser som kan avgrense risikoen din. For eksempel skal det alltid avtales hvor stort kausjonskravet er, eller det største beløp som banken kan søke dekning i pantet for. Dette kausjonsbeløpet kan avtales lavere enn lånebeløpet. I så fall skal det også avtales om kausjonen gjelder helt til lånet er fullstendig tilbakebetalt, eller om kausjonen faller bort når låntaker har nedbetalt lånet et stykke på vei. 

9. Det skal også avtales hvor lenge kausjonsavtalen skal vare. Videre vil det gi deg større trygghet om det også er annen sikkerhet for kreditten. Alt dette blir ofte et forhandlingsspørsmål med banken.

10. Dersom det er flere kausjonister i samme kausjonsavtale, er hovedregelen at kausjonistene hefter solidarisk. Det betyr at kredittgiver kan velge å kreve en av kausjonistene for hele kausjonsbeløpet. Deretter må det skje et internt oppgjør mellom kausjonistene (regress). 

11. Det kan imidlertid avtales at kausjonistenes ansvar overfor banken er proratarisk. Det betyr at kredittgiver kan kreve hver av kausjonistene bare for en del av kausjonsbeløpet. Dersom ikke annet er angitt hefter slike proratariske kausjonister med like deler på hver. 

12. Dersom banken krever deg for kausjonen, eller pantet ditt blir solgt, vil du på din side i neste omgang vanligvis kunne kreve at låntaker betaler deg beløpet tilbake (regresskrav). Dersom banken hadde andre sikkerheter for lånet, og disse ikke er fullt utnyttet av banken, vil du som hovedregel tre inn i disse rettighetene, til sikkerhet for regresskravet ditt.

13. Les nøye gjennom utkastet til kausjonsavtale (realkausjonsavtale) som du har mottatt, kredittdokumentet for det lånet du kausjonerer for, samt de tilhørende alminnelige vilkår for begge avtalene. Ta kontakt med banken dersom du har spørsmål – alle parter er best tjent med at du har full klarhet om avtalen.

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no

– Det er viktig at foreldrene skjønner hvilke konsekvenser kausjon har og kan få for egen økonomi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør i Finans Norge