Egenkapitalkrav gir klasseskille

Åtte av ti mener at kravet om 15 prosent egenkapital for å få boliglån skaper et uønsket klasseskille mellom de som har og de som ikke har foreldre som kan hjelpe til. Dette viser ferske tall fra Husholdningsundersøkelsen, som Norstat har gjennomført for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Undersøkelsen viser også at andelen som har fått hjelp fra familien ved kjøp av bolig har økt fra 15 til 35 prosent de siste tre årene. 

Undersøkelsen illustrerer at problemene er størst i pressområder som i Oslo. Her indikerer tallene at anslagsvis 60 prosent har fått hjelp, mens tilsvarende tall for Nord-Norge er kun 21 prosent.

– Evnen til å betjene lånet er det aller viktigste for kunden og banken. Egenkapitalkravet gjør at mange ikke får mulighet til å kjøpe, selv om de har gode og sikre inntekter. Dette rammer særlig de unge som ikke kan trekke veksler på foreldre med god økonomi, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i FNO. FNO ga klart uttrykk for dette da boliglånsretningslinjene ble innført i mars 2010, og senere strammet inn i desember 2011.

– Myndighetene har valgt å skattefavorisere kjøp av bolig sammenlignet med å leie. Derfor er det ulogisk og urettferdig å gjøre det vanskeligere å kjøpe bolig for en som har god betjeningsevne, men som mangler egenkapital eller tilleggssikkerhet, fremholder han. 

Flere har fått hjelp fra familien

Blant de under 40 år som har kjøpt egen bolig, er det nå flere som sier de har fått økonomisk hjelp fra familien i forbindelse med boligkjøpet. På tre år har denne gruppen vokst fra 15 prosent til 35 prosent. I fjor var andelen som fikk hjelp på 29 prosent. 

– Vi ser også at kronebeløpene som de unge får i støtte fra familien har økt de siste fire årene. Det reflekterer selvsagt det økte egenkapitalkravet. Familiene må rett og slett øke den økonomiske støtten tilsvarende fordi de unge ikke har mulighet for å spare nok på egen hånd, sier Kreutzer.

Fortsatt prisvekst

Undersøkelsen viser også at 53 prosent mener at egenkapitalkravet ikke bremser prisveksten i boligmarkedet.

– Etter vårt syn er låne- og boligprisveksten de siste årene etterspørselsdrevet, stimulert av en ekspansiv finans- og pengepolitikk, et stramt arbeidsmarked og gunstig boligbeskatning. Dette påpekte også Finanstilsynet i sin siste rapport. Vi savner en grundig politisk diskusjon om dette, sier Kreutzer.  

– Derfor er tiltak rettet mot å begrense tilbudet av kreditt feilslått i forhold til å begrense kredittveksten og temperaturen i boligmarkedet.Kredittrasjonering, som dette, har vi erfaring for gir lekkasjer. I dette tilfelle typisk ved at foreldre stiller opp med ren egenkapital, lån eller sikkerhet. Dermed blir effekten reelt sett begrenset.