Mange tåler stor renteøkning

Flertallet av landets boliglånskunder tror at renten skal opp i 2011, men nesten 8 av 10 sier at de i mindre grad eller ikke i det hele tatt vil få økonomiske problemer dersom den øker med tre prosentpoeng. Men forskjellene mellom aldersgruppene er store, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Det er de over 50 år som er minst bekymret over egen evne til å tåle en renteoppgang; 83 prosent sier at et rentehopp på tre prosentpoeng ikke vil skape problemer. Det tilsvarende tallet for de yngste, under 30 år, er 64 prosent.

–De fleste har god kontroll

– De fleste har altså god privatøkonomisk kontroll, selv om rentene skulle stige markant. Men det er også relativt mange som i undersøkelsen melder at det vil by på utfordringer å takle en eventuell renteoppgang på tre prosentpoeng, sier senior kommunikasjonsrådgiver Ann Håkonsen i FNO.

17 prosent svarer at de i ganske stor eller svært stor grad vil få økonomiske vanskeligheter dersom lånet blir tre prosentpoeng dyrere.

Planlegg for høyere rente

– De som føler seg utrygge bør benytte anledningen, nå som renta er lav, til å forberede seg på høyere lånekostnader. Start med en grundig gjennomgang av egen privatøkonomi. Årsskiftet er et godt tidspunkt for å gjøre opp status og lage budsjett for det kommende året.

– Ta gjerne kontakt med din rådgiver i banken, eller benytt deg av budsjettverktøyene som finnes i nettbanken. Ved å være i forkant står du vesentlig bedre rustet når renteoppgangen kommer, sier Håkonsen.

Tror på markert høyere rente

– Folk tror at renta skal opp 1-2 prosentpoeng i året som kommer. Til sammenligning innebærer Norges Banks rentebane en forventet renteoppgang på et halvt prosentpoeng i 2011, påpeker Håkonsen.

På spørsmål om hvordan låntakerne vil håndtere en renteoppgang på tre prosentpoeng, fremkommer ulike strategier: 27 prosent sier de vil redusere det daglige forbruket, 14 prosent vil redusere sparingen, 12 prosent vil utsette planlagte investeringer og større innkjøp og 11 prosent vil snakke med banken for å komme til en avtale om endret nedbetalingsplan for lånet. Svært få sier de vil be om hjelp fra familie og venner.

– Fordi vi har hatt lav rente så lenge er det lett å tro at dette er en normalsituasjon, men alt tyder på at renta skal opp igjen. Derfor er det lurt nå, mens renta er behagelig lav, forberede seg på økte renteutgifter de nærmeste årene, sier Ann Håkonsen.

God hverdagsøkonomi

Undersøkelsen viser at rundt åtte av ti har så god økonomi at de kan sette av penger til sparing og at de aldri er i en situasjon der de ikke har penger til å betale regninger eller avdrag når de forfaller. Kun fire prosent sier at de er nødt til å bruke av sparepengene for å klare de daglige utgiftene.

– Den lave renta har gitt mange romsligere økonomi. De fleste av oss har også hatt en god lønnsutvikling de siste årene. Det er derfor ikke overraskende at så mange kan spare og så få har problemer med regninger og lånekostnader, sier Håkonsen.

Penger på kort varsel

Undersøkelsen viser også at folk føler seg trygge på at de kan skaffe penger tilveie på kort varsel, dersom dette skulle være nødvendig. 26 prosent sier de kan skaffe tilveie mellom 100 000 og 500 000 kroner på kort varsel og 12 prosent sier de kan skaffe over 500 000 kroner.

– Mange har oppsparte midler eller trolig ubenyttet kreditt i sine rammelån som de kan benytte seg av, sier Håkonsen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ca 27 prosent av alle lån gitt med pant i bolig nå er rammelån.