Betaler ned ekstra på lånet

En av fem låntakere mellom 30 og 39 år har betalt ned ekstra på lånet sitt det siste året. Det viser ferske tall som Norstat har innhentet for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). – Mange har hatt en god lønnsøkning det siste året, og mange har kommet over ”etableringskneika”. Det er derfor ikke uventet at 22 prosent har utnyttet det lave rentenivået til å nedbetale ekstra på lånet sitt, sier assisterende direktør Rolf Mæhle i FNO.

Undersøkelsen viser at totalt sett er det 15 prosent av låntakerne som har betalt ned ekstra. Det er det samme som året før, og innebærer at mange låntakere har benyttet rentenedgangen i 2009 og det lave rentenivået i år til å nedbetale ekstra.

- Det finnes ingen statistikk som viser nøyaktig hvor mye som er betalt inn ekstraordinært av norske låntakere, men vår undersøkelse gir en god indikasjon på omfanget. I tillegg kommer det vi kan kalle en ubevisst økt nedbetaling. Dette skjer ved at lånet automatisk nedbetales raskere når renten faller, forutsatt at låntaker ikke gjør noe selv for å endre nedbetalingsplanen. Dette henger sammen med måten et annuitetslån, som de fleste låntakere har, beregnes på, sier Rolf Mæhle.

Lav utlånsvekst

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at utlånsveksten til husholdninger har vært lav det siste året. Samtidig har boligprisene steget, og tallet på solgte eiendommer har holdt seg relativt stabil.
 
- Det betyr at mange har benyttet den lave lånerenten de siste par årene til å nedbetale ekstra, og på den måten bygget opp soliditeten i sin privatøkonomi. Akkurat hvor mye dette utgjør er umulig å si, men vi snakker nok om flere milliarder kroner, sier Mæhle.

Realistiske forventninger til renta

- Undersøkelsen vår viser også at 59 prosent, seks av ti, tror renta vil stige det nærmeste året. De fleste innser at den ekstremt lave renten er et forbigående fenomen, selv på relativt kort sikt, sier Mæhle.

Gode råd i lavrentetider

  • Benytt det lave rentenivået til å justere gjeldsgraden både i forhold til boligens verdi og inntekt. Sikt deg inn mot et gjeldsnivå som ligger under 60 prosent av boligverdi og 2,5 ganger inntekten. På denne måten reduseres sårbarheten i privatøkonomien, både i forhold til et eventuelt boligprisfall, renteoppgang og også en nedgang i inntekten.

  • Befinner du deg allerede godt innenfor dette sikkerhetsnivået kan det være mye å tjene på å finne en bedre miks mellom rentesparing og aksjesparing. Dette gjelder i særlig grad dersom sparemålet ligger langt frem i tid, og du har muligheten til å sette av et fast sparebeløp per måned. Sparing i aksjemarkedet forventes over tid å gi en avkastning som overstiger boliglånsrenten. For folk flest er det imidlertid viktig ikke bare å velge riktig fond, men altså også å spare på riktig måte.

  • Har du bestemt deg for å spare (mer) i aksjefond, så bruk litt tid på å sette deg inn i fondenes investeringspolitikk og kostnader. 

Se også: Tall fra undersøkelsen

Om husholdningsundersøkelsen:
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) gjennomfører årlig en husholdningsundersøkelse for å kartlegge ulike sider ved husholdningenes økonomi. Undersøkelsen kan variere i innhold fra år til år og spenner over et bredt felt, for eksempel: sparing, holdning til bruk av boligformue som pensjonist, oppussing av egen bolig, forventninger om boligpriser og hvem som er spesielt utsatt dersom renten stiger. Årets undersøkelse er en landsrepresentativ spørreundersøkelse (omnibus), gjennomført av Norstat på oppdrag fra FNO. Ca 1000 personer (15 år +) er intervjuet på telefon.