Større tro på egen økonomi og renteuroen synes å avta

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Større tro på egen økonomi og renteuroen synes å avta

2.kvartalstallene for Forventningsbarometeret viser en stabil utvikling i hovedindikatoren som ligger på et høyt nivå målt mot gjennomsnittet de siste fem årene. Troen på egen økonomi er sterk og stiger dette kvartalet. – Styrken og bevegelsene i Forventningsbarometeret dette kvartalet indikerer en bred positiv holdning til både landets og egen økonomi fremover. Det kan også se ut som om den økte rentefrykten blant norske husholdninger har falt, og viljen til å spare faller kraftig de to siste kvartalene, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Illustrasjonsbilde av fire personer som holder en pil som peker oppover

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Delindikatoren «egen økonomi neste år» stiger sammenlignet med forrige kvartal. Det samme har synet på hvordan egen økonomi har vært det siste året. Hovedindikatoren har imidlertid falt siden en topp i første kvartal 2018, men synes nå å ha stabilisert seg de tre siste kvartalene. Vi ser en sterk økning i delindikatoren «landets økonomi sist år», mens vurderingen for «landets økonomi neste år» ligger flatt med om lag like stor andel optimister som pessimister.

Renteuro

Gjennom 2018 kunne vi måle en sterk økning i ønsket om å spare mer om økonomien ble bedre blant de som svarte. En naturlig tolkning er at husholdningene fikk med seg varslene om renteoppgang. De to siste kvartalene har vi kunnet måle et nesten like kraftig fall i spareønske, og en sterkere vilje knyttet til å kjøpe bolig, bil, oppussing og reiser.

– Vi tolker dette som at husholdningene i første omgang reagerte med en viss uro for en høyere rente. Mange har tatt inn over seg signalene fra Norges Bank om at renten vil øke fremover, men gradvis og i små skritt. De fleste opplever at de har god kontroll på økonomien, sier Idar Kreutzer.

Økt polarisering

Bryter vi svarene ned på politisk tilhørighet, ser vi fortsatt en kraftig polarisering. Optimismen stiger uavhengig om man stemmer den røde eller den blå blokken. Men det er en stor forskjell i nivået mellom de som stemmer regjeringspartiene og de som stemmer med opposisjonen. Ikke uventet er høyresidens velgere langt mer optimistiske enn de på venstresiden.

– Etter tre målinger av fremtidstro og politisk tilhørighet, ser vi en stabil deling i synet på fremtiden basert på hvilken blokk man føler mest tilhørighet til. Politisk holdning og økonomiske fremtidstro ser altså ut til å henge sammen, sier Idar Kreutzer.

Regioner og kjønn

Det er også verdt å merke seg at det er store regionale forskjeller i den økonomiske fremtidstroen. Regionene Oslo/Akershus, Sør/Vestlandet og Trøndelag/Nord-Norge har en positiv utvikling dette kvartalet. Regionen som skiller seg ut er resten av Østlandet, som har vist en fallende trend fem kvartaler på rad.  

Både kvinner og menn er blitt mer positive dette kvartalet, og forskjellen mellom kjønnene har ikke vært så liten siden slutten av 2016.

Forventningsbarometeret 2018/2019

 

2. kvartal 2018

3. kvartal 2018

4. kvartal 2018

1. kvartal 2019

2. kvartal 2019

Hovedindikator
(justert for sesong- og tilfeldige variasjoner)

18,4

15,1

13,9

13,3

12,8

Landets økonomi siste år

22,9

16,3

18,2

7,1

16,2

Landets økonomi neste år

15,7

1,3

2,9

0,3

1,0

Større anskaffelser

18,3

11,4

10,4

14,1

12,5

Egen økonomi siste år

19,0

20,5

16,8

18,1

19,5

Egen økonomi neste år

24,8

23,1

18,8

19,9

23,3

EU, sesongjustert

-2,0

-2,4

-5,0

-6,9

-7,2

 

 

1.kvartal 2019

2. kvartal
2019

1.kvartal 2019

2.kvartal 2019

Politisk tilhørighet

Rødgrønne partier

Regjeringspartiene

Ujustert hovedindikator

2,8

6,7

25,2

28,8

Landets økonomi siste år

-8,1

7,4

26,9

36,6

Landets økonomi neste år

-9,5

-11,3

22,7

23,0

Større anskaffelser

9,2

7,4

20,8

20,0

Egen økonomi siste år

13,9

13,1

25,4

31,0

Egen økonomi neste år

8,7

17,0

30,0

33,1

Rødgrønne partier (AP, SV, SP, R) og regjeringspartiene (H, Frp, V, KrF)

Målingen for 2. kvartal er gjennomført 8. – 14. mai 2019

De fem spørsmålene som stilles hvert kvartal

1.    Vil du si at økonomien i din husstand er bedre eller dårligere enn for ett år siden, eller er det ingen forskjell?

2.    Tror du at økonomien i din husstand vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?

3.    Dersom vi ser på den økonomiske situasjonen for hele Norge, vil du si at økonomien i landet generelt er bedre eller dårligere enn for ett år siden eller er det ingen forskjell?

4.    Tror du at den økonomiske situasjonen i Norge kommer til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?

5.    Tror du at det nå er et godt tidspunkt for befolkningen generelt å kjøpe større husholdningsartikler eller tror du at det er et dårlig tidspunkt?

Tilleggsspørsmål 

Dersom økonomien i din husstand ble bedre, hva ville dere bruke pengene til?

(Dette er et åpent, uhjulpet spørsmål, med en rekke forhåndskodede svaralternativer. Spørsmålet gir et bilde av hvilke alternative anvendelser folk ser for sine penger.)

Hovedindikatoren = differansen mellom prosentandelen optimistiske og pessimistiske svar for hvert spørsmål summeres, og deles på 5.

Ann Håkonsen

Ann Håkonsen

kommunikasjonssjef

950 64 149 Ann.Hakonsen@finansnorge.no