Negativt omslag i folks økonomiske fremtidstro

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Negativt omslag i folks økonomiske fremtidstro

Norske husholdninger har fortsatt god tiltro til økonomien fremover, men Forventningsbarometeret for 4. kvartal 2019 viser et bredt stemningsskifte i negativ retning i alle grupper av befolkningen. Samtidig viser tallene at folks spareønske aldri har vært høyere.

Bilde av en bekymret mann

– Det har vært mye snakk om svak norsk krone blant økonomene nå i høst, og det er mulig det har påvirket folks vurdering av norsk økonomi. På den annen side har man antakelig også fått med seg at en svak norsk krone er bra for eksportindustrien, noe som kan gi økt jobbtrygghet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Han mener at forklaringen på den svake kronen kan være at utlendinger ser omstillingsbehovet i norsk økonomi og at dette antageligvis begynner å synke inn hos folk flest.

Siden 2013 har trenden vært at norske kroner har svekket seg. Den gang betalte du om lag 7,5 kroner for en euro. Nå koster den rett i overkant av 10 kroner. Det er en kraftig svekkelse og et uttrykk for at utlendinger i stadig større grad velger bort norske kroner.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Flere forklaringer på svak krone

Forklaringene på den svake krona er nok mange. Den økte usikkerheten grunnet blant annet handelskrig og Brexit gjør at kapitalen i større grad styrer unna en liten, åpen økonomi som den norske. Samtidig har oppmerksomheten om klima verden over gjort det stadig klarere at norsk økonomi i fremtiden ikke kan lene seg like mye på inntekter fra olje og gass. Det øker usikkerheten til norsk økonomi, og ønsket om å eie norske kroner synker, selv om den norske renten er høyere enn andre land vi kan sammenligne oss med.

Fortsatt klokkertro på egen økonomi

Selv om norske husholdninger er blitt mindre optimistiske i sin økonomiske fremtidstro, er det ett område som er upåvirket. Troen på egen økonomi fremover stiger litt, samtidig som vi vurderer egen økonomi sist år som noe mer negativ.

– Renten kan nok forklare at vi har justert vårt syn på egen økonomi det siste året. Vi har merket renteøkningene i denne perioden. Samtidig har vi fått med oss at Norges Bank har varslet stans i ytterligere renteoppgang, og at man spår et brukbart lønnsoppgjør neste år. Med svært lav arbeidsledighet og opplevelse av en trygg jobb er det naturlig å se positivt på utviklingen fremover, sier Kreutzer.

Ny all time high i spareønske

Den sterkeste trenden i Forventningsbarometeret er husholdningenes stigende spareønske. Andelen som sier de vil øke sparingen eller nedbetale mer lån hvis de får mer penger mellom hendene har aldri tidligere vært så høy. Trendskiftet kom rundt 2005, og siden den gang har spareønsket ligget i en stigende trend.

– Vi tror dette henger sammen med at stadig flere tar inn over seg de økonomiske konsekvensene av at man lever lengre som pensjonist enn tidligere. Når det samtidig blir mer fokus på tjenestepensjonsordningen, er det ikke overraskende at norske husholdninger ønsker å prioritere opp sparing for å legge et solid økonomisk fundament for pensjonstilværelsen, sier Idar Kreutzer.

Fallende fremtidstro uavhengig av politisk tilhørighet

Vi ser fortsatt en polarisering når vi bryter svarene ned på politisk tilhørighet. Velgerne som stemmer med regjeringspartiene, er langt mer optimistiske enn de som stemmer med opposisjonen. Dette kvartalet har begge sider jevnt over et sterkt fall i fremtidstroen. De rødgrønne har imidlertid et mer optimistisk syn på egen økonomi fremover enn ved forrige måling.

Tabellen som viser tallene
Tabellen som viser forventningstall for politisk tilhørighet

Rødgrønne partier (AP, SV, SP, R) og regjeringspartiene (H, Frp, V, KrF)
Målingen for 4. kvartal er i perioden 31. oktober til 6. november 2019.

Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.