Dempet optimisme i husholdningene

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Dempet optimisme i husholdningene

Etter en sterk vekst i nordmenns fremtidsoptimisme, viser Forventningsbarometeret dette kvartalet et fall, selv om folk flest fortsatt har positiv fremtidstro. – En varslet renteoppgang og tiltagende uro i verdensøkonomien kan være noe av forklaringen til fallet, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge.

Illustrasjon av menneskemengde.tegning.

Hovedindikatoren for Forventningsbarometeret faller i 3. kvartal, men nordmenn ser fortsatt lyst på fremtiden. Det er spesielt folks forventninger til landets økonomi neste år som påvirker hovedindikatoren i negativ retning.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

­– I hovedsak tror vi lavere optimisme kan knyttes til den varslede renteøkningen fra Norges Bank og den siste tids oppmerksomhet om en tiltagende handelskrig i verdensøkonomien, sier Kreutzer.  

Liten tro på landets økonomi

Går vi ned i delindikatorene, ser vi at det er troen på «landets økonomi neste år» som faller markert.

– Norge er en liten og åpen økonomi. Det norske folk vet hvor avhengig vi er av internasjonal handel. Folk flest skjønner at økt proteksjonisme vil være til ugunst for norsk økonomi, sier Kreutzer.

Omstilling og renteøkning

Det er en nedgang i fremtidstroen hos undergruppene geografisk område, inntektssegmenter, kjønn og utdanningsnivå. Med to unntak: Folk med grunnskole som høyeste utdanning, skiller seg ut med en til dels sterkt økende fremtidstro, og de yngste viser en liten økning i optimismen i forhold til 2. kvartal.

– Ved forrige måling var det mange av de yngste som ventet i spenning på studieplass og som nok opplevde usikkerhet med hensyn til fremtiden Denne usikkerheten har nå blitt avklart og korrigert seg inn, sier Kreutzer og fortsetter;

– Regjeringen sier vi må skape 25000 nye arbeidsplasser hvert år i 40 år for å kunne opprettholde den norske velferden. Dette ser det ut til at husholdningene har fått med seg. I tillegg har husholdningene, etter den lange lavrenteperioden, fått med seg en varslet renteøkning og uro i internasjonal handel. Dette påvirker vår fremtidsoptimisme. Når vi i tillegg ser at ønsket om å øke sparingen stiger markert ved denne målingen, mener vi dette kan ses i sammenheng, sier Idar Kreutzer.

I begrepet sparing ligger både nedbetaling av lån og sparing. Spareønsket er nå tilbake på samme nivå som det var i 4. kvartal 2015.

Forventningsbarometeret 2017/2018:

 

3. kvartal 2017

4. kvartal
2017

1. kvartal 2018

2. kvartal 2018

3.
kvartal 2018

Hovedindikator
(justert for sesong- og tilfeldige variasjoner)

15,7

 

18,3

20,3

19,6

16,4

Landets økonomi siste år

11,6

13,2

18,1

22,9

16,3

Landets økonomi neste år

17,5

9,5

21,2

15,7

1,3

Større anskaffelser

18,0

12,2

25,6

18,3

11,4

Egen økonomi siste år

18,8

18,7

12,9

19,0

20,5

Egen økonomi neste år

23,7

24,9

23,4

24,8

23,1

EU, sesongjustert

-2,7

-1,1

-1,1

-2,4

-1,9

Målingen for 3. kvartal er gjennomført fra 9. august til 15. august 2018.

De fem spørsmålene som stilles hvert kvartal

1.    Vil du si at økonomien i din husstand er bedre eller dårligere enn for ett år siden, eller er det ingen forskjell?

2.    Tror du at økonomien i din husstand vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?

3.    Dersom vi ser på den økonomiske situasjonen for hele Norge, vil du si at økonomien i landet generelt er bedre eller dårligere enn for ett år siden eller er det ingen forskjell?

4.    Tror du at den økonomiske situasjonen i Norge kommer til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?

5.    Tror du at det nå er et godt tidspunkt for befolkningen generelt å kjøpe større husholdningsartikler eller tror du at det er et dårlig tidspunkt?

Tilleggsspørsmål 

Dersom økonomien i din husstand ble bedre, hva ville dere bruke pengene til?

(Dette er et åpent, uhjulpet spørsmål, med en rekke forhåndskodede svaralternativer. Spørsmålet gir et bilde av hvilke alternative anvendelser folk ser for sine penger.)

Hovedindikatoren = differansen mellom prosentandelen optimistiske og pessimistiske svar for hvert spørsmål summeres, og deles på 5.

Ann Håkonsen

Ann Håkonsen

kommunikasjonssjef

950 64 149 Ann.Hakonsen@finansnorge.no

– Norge er en liten og åpen økonomi. Det norske folk vet hvor avhengig vi er av internasjonal handel. Folk flest skjønner at økt proteksjonisme vil være til ugunst for norsk økonomi.

Idar Kreutzer

adm.direktør Finans Norge