Sterk fremtidstro

Forventningsbarometeret stiger for femte kvartal på rad, viser resultatene for andre kvartal 2017. – I alle deler av befolkningen er optimistene nå i flertall, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Bilde av fem mennesker som hopper høyt med armene strukket over hodet
Foto: Shutterstock

Det er særlig troen på landets økonomi som viser klar forbedring siden forrige måling i februar. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 2013 for å finne tilsvarende positiv tro på landets økonomi neste år.

– Vi registrerer en økende optimisme også blant befolkningen på Sør/Vestlandet, sier Kreutzer.

Denne regionen har vært hardest rammet av oljenedturen, men kombinasjonen av en oljepris som steg gjennom 2016, regjeringens tiltakspakker og et næringsliv med vilje og evne til omstilling, ser nå ut til å gi positivt utslag.

Troen på økonomien på Sør/Vestlandet støttes også av SpareBank 1 SR-Banks nylig gjennomførte konjunkturbarometer, der landsdelens bedrifter blir spurt om fremtidstroen. Resultatene derfra viser et løft fra tidligere målinger.

– Dette er gode nyheter for en økonomi som fortsatt trenger vekst og omstilling, sier Kreutzer.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

De eldste er blitt positive

Denne gangen har også et flertall av de over 60 år blitt positive. Denne gruppen har vært økonomipessimister helt siden 2014.

Det er i gruppene de eldste og befolkningen på Sør/Vestlandet vi ser den største positive endringen fra forrige kvartal.

Selv om optimismen er stigende, måles det totalt sett en svakt avtagende vilje til større anskaffelser.

– Tallene indikerer antagelig at det er usikkerhet om utviklingen videre og om den økonomiske veksten i Norge har bitt seg fast. Det betyr at det er for tidlig å friskmelde norsk økonomi, mener Kreutzer.

Interesse for bolig

Undersøkelsen viser denne gangen en økende interesse for å kjøpe bolig, noe som kanskje kan virke paradoksalt siden veksten i boligprisene synes å avta. Innstramningen i boliglånsforskriften som kom i januar, er antagelig en viktig forklaring på prisutviklingen i markedet. Forskriften har nok begrenset enkelte gruppers kredittmulighet.

– Isolert sett er det positivt at boligprisveksten dempes. Denne måtte før eller siden ned, avslutter Idar Kreutzer.

Forventningsbarometeret 2016/2017:

 

2. kvartal 2016

3. kvartal 2016

4. kvartal 2016

1. kvartal 2017

2. kvartal 2017

Hovedindikator
(justert for sesong- og tilfeldige variasjoner)

-12,8

-6,0

1,1

7,3

11,1

Landets økonomi siste år

-61.0

-38,0

-32,2

-25,8

0,2

Landets økonomi neste år

-37,3

-6,6

-12,3

-5,1

12,4

Større anskaffelser

-0,7

11,0

4,7

13,0

12,4

Egen økonomi siste år

11,5

18,3

16,4

18,8

22,3

Egen økonomi neste år

15,7

21,6

23,7

22,0

25,6

EU, sesongjustert

-6,2

-7,0

-4,9

-4,9

-4,7

Målingen for 2. kvartal er gjennomført fra 27. april til 3. mai 2017. 

Om Forventningsbarometeret:
Kvartalsvis undersøkelse der et tverrsnitt av den norske befolkningen (ca. 1000 personer i telefonintervju) blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS, og målingene startet i 1992.