Optimismen fortsetter å stige

Forventningsbarometeret stiger for fjerde kvartal på rad, viser resultatene for første kvartal 2017. Det er godt nytt for en økonomi som trenger vekst og omstilling. 

Fire unge som holder en pil som viser en stigende kurve

Forventningene til økonomien i Norge fortsetter å stige. Forrige kvartal målte barometeret et flertall av optimister for første gang siden andre kvartal 2015. I målingen for første kvartal 2017 forsterkes denne utviklingen og antallet optimister øker ytterligere.

– Forventningsbarometerets hovedindikator har nå forbedret seg fire kvartal på rad. Det er en sterk indikasjon på at de spurte opplever at bunnen er nådd, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Gjennomgående større optimisme

Forventningsbarometerets ulike delindikatorer viser gjennomgående en større optimisme. Bryter vi hovedindikatoren ned på kjønn, aldersgrupper, inntektsgrupper, ulike utdanning eller regioner, er alle på den optimistiske siden med ett unntak. Gruppen 60+ er blitt svakt mer negative og er nå den eneste gruppen der pessimistene fremdeles er i flertall.

– Det kan se ut til at også den regionen som er hardest rammet av oljenedturen står foran et stemningsskifte, sier Kreutzer.

I syv kvartal på rad har det vært flere pessimister enn optimister blant forbrukerne på Sør- og Vestlandet. Nå er dette nøytralt ( -0,1). Det kan ha sammenheng med at oljeprisen har økt gjennom 2016 og ser ut til å ha bitt seg fast over 50 dollar fatet.

Makrotall øker tilliten til egen økonomi

Vi finner fortsatt en sterkere tro på egen økonomi enn på landets økonomi det kommende året.

– Dette er en trend vi har registrert siden tidlig 2011. Den usikre oljeprisutviklingen er nok en av årsakene. Vi ser at forbrukerne er blitt mer optimistiske på vegne av landet når oljeprisen har steget det siste året, påpeker Kreutzer, og fortsetter:

– Økende tiltro til egen økonomi kan forklares med andre makrotall. Arbeidsledigheten viser tegn til å falle, og forbrukerne har i lang tid vist en sterk vilje til å spare. Mange husholdninger har med andre ord gode buffere som gir trygghet. Vi skal heller ikke se bort fra at en del opplever at økt verdi på egen bolig forsterker oppfatningen om egen økonomi. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at boligprisene kan bevege seg både opp og ned, understreker Kreutzer.

Oslofolk mest optimistiske

Dette kvartals måling viser at forventningsindikatoren er høyest og øker mest i Oslo. Vi finner også høyest målinger for menn, aldersgruppen 30-44 og blant dem med høyest utdanning og inntekt. Dette kan ha en sammenheng med den sterke prisstigningen på boliger i hovedstaden. Sterk befolkningsvekst, lav ledighet, etterslep av tilbud på nye boliger og en lav rente, har vært viktige drivkrefter for prisveksten i Oslo.

Statistikk fra Eiendom Norge viser at årsveksten i boligpriser i Oslo lå på over 10 prosent gjennom 2015. Gjennom 2016 har årsveksten tiltatt og er 23 prosent ved siste måling i januar 2017.

– Boligprisene kan over tid ikke stige langt mer enn inntektene vokser. Det vi har observert de siste årene er derfor noe som ikke kan vedvare. Før eller siden må prisveksten i boligmarkedet nærme seg mer langsiktige, bærekraftige nivåer, påpeker Kreutzer.

Små endringer i planlagt forbruk

På spørsmål om hva man ville brukt pengene på om man fikk romsligere økonomi, er det en vedvarende trend at forbruk som hvit- og brunevarer, reise, bil, oppussing, møbler og bil prioriteres litt lavere. Oppgangen finner vi i svaralternativene bolig og sparing.

– Ønske om å eie en bolig står meget sterkt hos oss. Samtidig viser tallene at vi tar inn over oss at vi bør spare mer for eksempel til egen pensjon, avslutter Kreutzer.

Forventningsbarometeret 2016/2017

 

1. kvartal 2016

2. kvartal 2016

3. kvartal 2016

4. kvartal 2016

1. kvartal 2017

Hovedindikator
(justert for sesong- og tilfeldige variasjoner)

-15,8

-12,7

-5,4

1,8

5,2

Landets økonomi siste år

-63,6

-61.0

-38,0

-32,2

-25,8

Landets økonomi neste år

-49,5

-37,3

-6,6

-12,3

-5,1

Større anskaffelser

-5,4

-0,7

11,0

4,7

13,0

Egen økonomi siste år

11,6

11,5

18,3

16,4

18,8

Egen økonomi neste år

17,7

15,7

21,6

23,7

22,0

EU, sesongjustert

-5,1

-6,2

-7,0

-4,9

-4,9

Målingen for 1. kvartal er gjennomført fra 26. januar til 1. februar 2017. 

Forventningsbarometerets hovedindikator har nå forbedret seg fire kvartal på rad. Det er en sterk indikasjon på at de spurte opplever at bunnen er nådd

Idar Kreutzer

adm.direktør Finans Norge