Troen på egen økonomi svikter

Nordmenn mener norsk økonomi har utviklet seg verre enn forventet det siste året, og flere frykter nå at dette vil ramme privatøkonomien. Det er særlig høyt utdannede som har blitt mer usikre på fremtiden, ifølge Forventningsbarometeret for 1. kvartal. 

Bilde av penger

– Høyt utdannede har normalt høyest inntekt og gjeld, og er selvsagt sårbare som alle andre, dersom de mister jobben eller må bytte til en jobb med lavere inntekt. Men rekordlave lånerenter og gode finansielle buffere vil kunne hjelpe de som rammes, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Hovedindikatoren dette kvartalet er den tredje laveste som er målt i Forventningsbarometerets historie. Vi må helt tilbake til bank- og boligkrisen tidlig på 90-tallet for å finne to kvartaler med lavere målinger.

Mindre oppussing og reiser

– Vi ser nå at lav tillit til landets økonomi smitter over på troen på egen økonomi. Bryter vi ned Forventningsbarometeret ytterligere, ser vi at flere vurderer å møte eventuelt trangere tider med å utsette større anskaffelser og bruke mindre på for eksempel bil og reiser, sier Kreutzer.

– Dersom tillitssvikt og økende arbeidsledighet gjør at husholdningene overreagerer ved å øke sparingen og stramme inn på forbruket, kan dette ramme deler av norsk næringsliv, ikke minst små bedrifter innen tjenesteyting og handel, sier Kreutzer, og legger til:

– De fleste har en trygg jobb, og vil ikke bli rammet av problemene deler av norsk næringsliv opplever. For bedriftene er det viktig at bankene i Norge sikrer tilgang på finansiering. Derfor bør norske myndigheter påse at særnorske regler og bufferkrav ikke begrenser norske bankers evne til å yte næringslivet lån i en lavere konjunktur.

Problemer i sikte; ta kontakt med banken!

Idar Kreutzer understreker at det er viktig å ikke overdrive frykten for et tilbakeslag i norsk økonomi og stigende arbeidsledighet. Han oppfordrer imidlertid folk som er i ferd med å miste jobben, eller frykter at jobben går tapt, å ta kontakt med banken tidlig.
– Bedre for tidlig enn for sent. Lavere inntekt som følge av bytte til ny jobb eller i verste fall arbeidsledighet, innebærer selvsagt betydelige økonomiske utfordringer for de fleste. Bankene har en verktøykasse med flere effektive verktøy, for eksempel hjelp til å sette opp et budsjett, forlenge nedbetalingstiden på lånet eller refinansiere dyr forbruksgjeld, påpeker Kreutzer.

EU øker forspranget

Forbrukertilliten i EU var i tredje kvartal 2015 høyere enn i Norge for første gang siden sammenligningen startet i 1992. Tilliten i EU fortsatte å øke i dette kvartalet, hvilket innebærer at forskjellen mellom Norge og EU nå er på et rekordhøyt nivå.

– Fallende arbeidsledighet og økt reallønnsvekst i de fleste EU-landene slår selvsagt positivt ut i folks fremtidstro. Den moderate oppgangen vi har sett i euroområdet er imidlertid skjør fordi den hovedsakelig skyldes en svært ekspansiv pengepolitikk. Økende usikkerhet om tapsutviklingen og soliditeten i flere europeiske storbanker, samt de økonomiske konsekvensene av flyktningstrømmene til Europa, kan gi et stemningsskifte. I EU, som i Norge, fremstår imidlertid utviklingen i husholdningenes forbruk som en nøkkelfaktor, sier Idar Kreutzer.

Tabellen Forventningsbarometeret 1.kvartal 2016