Fortsatt pessimisme - tegn på at bunnen er nådd

Nordmenn er fortsatt pessimistiske når det gjelder den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover, men tegn tyder på at bunnen nå er nådd. – En svakere kronekurs og ekspansiv økonomisk politikk har i noen grad motvirket kutt i investeringer og bemanning i oljerelaterte virksomheter. Dette har gitt større tro på landets økonomi. Samtidig viser barometeret at husholdningenes er noe mer usikre på egen økonomi fremover, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. 

Bilde av bekymret mann som betaler regninger

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Hovedindikatoren dette kvartalet er den tredje laveste som er målt i barometerets historie. Vi må helt tilbake til bank- og boligkrisen tidlig på 90-tallet for å finne to kvartaler med lavere målinger.

Lav kronekurs har bremset nedgangen

Siden fallet i oljeprisen startet sommeren 2014 har kronekursen svekket seg opp mot 20 prosent i forhold til landene vi konkurrerer mest med. Dette har gitt deler av norsk næringsliv bedre konkurranseevne, som for eksempel turistnæringen og fiskeeksportører. Men likevel: Fasit for 2015 er lav økonomisk vekst – den laveste siden finanskrisen i 2009, og økende arbeidsledighet. I februar i år var det ifølge SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU, sesongjustert) 130 000 arbeidsløse, tilsvarende 4,6 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 0,4 prosentpoeng høyere enn ett år tidligere.

– NHOs siste kvartalsrapport viser at fallende oljeinvesteringer nå også merkes andre steder enn på Sørvestlandet. Oslo og Akershus begynner nå for eksempel å nærme seg de negative markedsutsiktene som bedriftene på Vestlandet har opplevd, påpeker Kreutzer, som mener dette påvirker jobbtryggheten til den enkelte og er årsaken til at barometeret nå viser at husholdningene er mer usikre på egen økonomi neste år.

– En fast jobb og stabil inntekt er bærebjelken i privatøkonomien. Usikkerhet om denne gjør at folk blir mer forsiktige, reduserer forbruket og øker sparingen. Dermed forsterkes nedgangen, og vi risikerer å komme inn i en ond sirkel med akselererende arbeidsledighet, sier Kreutzer, og legger til:

– Det er særlig viktig å sikre tilgangen til finansiering for små og mellomstore bedrifter, og Finans Norge har anbefalt at vi også i Norge innfører den europeiske kapitalkravsrabatten for lån til SMB segmentet.

Størst fall blant de med kun grunnskole

Bryter vi ned Forventningsbarometeret, viser dette kvartalet at det er de med kun grunnskole som drar ned barometerets hovedindikator. Det er også i denne gruppen arbeidsledigheten har økt mest, ifølge AKU-tall: Mens ledigheten blant de med kun grunnskole var 8,8 prosent i første kvartal i fjor, var andelen økt til 10,9 prosent på samme tid i år. AKU-tallene viser at ledigheten blant de med kun videregående skole har vært stabil det siste året.

– Vårt råd til de unge er minimum å fullføre videregående skole. Dette øker sjansen for en vellykket inntreden og karriere i arbeidslivet, sier Kreutzer, og fortsetter:

– I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører, og frafallet er klart størst innenfor yrkesfag. Det ligger med andre ord et stort potensiale for den enkelte og samfunnet i å redusere frafallet.

Spareviljen faller noe, men er fortsatt høy

Spareviljen viser en svak nedgang i dette kvartalet, men ligger fortsatt på et høyt nivå i historisk sammenheng.

– Det er grunn til å tro at folk som er utrygge på jobben og inntektsutviklingen fremover vil øke sparingen, mens de med trygge jobber og utsikter til en viss inntektsvekst fortsatt ser lyst på fremtiden. Boliglånsrentene har falt nærmere ett prosentpoeng det siste året, og vil for mange gjøre at disponibel inntekt øker til tross for et beskjedent lønnsoppgjør. En økende andel oppgir at de vil kjøpe bolig og reise mer, sier Kreutzer.

Tabell forventningsbarometeret 2kv2016