Rekordlav tillit til norsk økonomi - spareviljen når nye høyder

Troen på landets økonomi neste år er nå den laveste i Forventningsbarometerets historie, og spareviljen har aldri vært høyere. Men vi er langt mer optimistiske på egne vegne enn på vegne av landets økonomi. 

Bilde av kalkulator

– Andelen som tror på en bedring i privatøkonomien viser faktisk en liten økning. De fleste har heldigvis trygge jobber, en trygg privatøkonomi og kan dermed opprettholde et normalt forbruk, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Relativt svake veksttall for norsk økonomi og stigende arbeidsledighet bidrar til å skape usikkerhet, og husholdningenes respons er økt sparevilje, i følge Forventningsbarometeret for 4. kvartal.

– Norsk næringsliv står foran en omstillingsutfordring som de må møte på en offensiv måte. En lavere kronekurs gir selvsagt god drahjelp. Myndighetenes bidrag er å føre en ansvarlig økonomisk politikk, stimulere omstilling og entreprenørskap, og sørge for et konkurransedyktig skattesystem. Finansnæringen spiller en viktig rolle med kapitaltilgang og kompetanse. Det er derfor viktig at denne næringen får gode rammebetingelser, sier Kreutzer.

Spareviljen når nye høyder

– I Forventningsbarometerets snart 24-årige historie har vi ikke registrert høyere tall for spareviljen enn i dette kvartalet. Å bygge buffere og redusere gjeldsgraden opptar tydeligvis folk, sier Kreutzer, og legger til:

– Det paradoksale er at de som har en trygg jobb og utsikter til stabil inntekt trolig vil få en bedring i kjøpekraften neste år som følge av lønnsvekst og lav lånerente. I så måte er det ikke overraskende at flertallet av husholdninger tror på uendret eller bedret privatøkonomi neste år.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Troen på landets og egen økonomi neste år er to av indikatorene.

Størst tillitsfall blant de unge

Tilliten til norsk økonomi neste år faller mest i aldersgruppen 15-29 år. Dette uroer Kreutzer.

– Det er viktig at de unge ikke mister troen på at det er gode jobbmuligheter etter endt skolegang og utdannelse, sier han, og fortsetter:

– Svake vekstutsikter for norsk økonomi og behovet for omstilling i næringslivet innebærer at det kan ta noe lengre tid å få ønskejobben, og kanskje er den i en annen bransje og på et annet sted enn vi i utgangspunktet hadde tenkt oss.

Tillitsfall over hele landet

Forventningsbarometeret viser at tillitsfallet er jevnt fordelt på regioner, men tilliten er lavest på Sør-/Vestlandet.

– Nedgangen i olje- og gassnæringen får stadig større smitteeffekt ut over Sør-/Vestlandet, og til andre næringer enn de som er avhengige av aktiviteten i olje- og gassnæringen. Tjeneste- og produktleverandører over hele landet rammes, påpeker Kreutzer.

EU foran Norge for første gang

I EU har de økonomiske forventningene steget de siste tre årene i takt med økonomiske forbedringer i flere medlemsland. I Norge, derimot, har pilen pekt nedover. Nå er tilliten i EU høyere enn i Norge, for første gang siden Forventningsbarometerets oppstart i 1991.

Graf over EU mot Norge

– Dette er et speilbilde av den økonomiske utviklingen i EU og Norge, men det forteller også om stor kriseforståelse i Norge. Det er positivt at folk forbereder seg på tøffere tider, men vi må unngå krisemaksimering. Omstillingen i norsk økonomi er godt i gang, og de aller fleste har fortsatt en trygg jobb å gå til, sier Idar Kreutzer.

 

Tabell forventningsbarometeret 4kv2015

Om Forventningsbarometeret:
Kvartalsvis undersøkelse der et tverrsnitt av den norske befolkningen (ca. 1000 personer i telefonintervju) blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finans Norge og TNS Gallup, og målingene startet i 1992.