Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.

Forventningsbarometeret måler antatt fremtidig etterspørsel fra forbrukernes side.

Den er et redskap for å få et bilde av forbrukernes oppførsel. Den avdekker brudd i trender og kan bidra til at vi unngår prognosefeil. Undersøkelsestypen ble utviklet i USA under 2. verdenskrig.

University of Michigan har i etterkrigstiden kontinuerlig målt sammenhengen mellom folks tiltro til framtiden og påfølgende etterspørsel blant forbrukerne. Teknikken er benyttet i Nord-Amerika, EU, Oseania, Japan og Sverige. EU tok til med denne type måling på syttitallet, og EU-kommisjonen har påvist en klar sammenheng mellom deres indikator og vekstraten i det private forbruket. De sier at indikatoren er et robust redskap for å få et bilde av forbrukeratferden.

Vi har erfaring for at Forventningsbarometeret gir signaler om oppgang 3 til 6 måneder før det i realiteten skjer.

Undersøkelsen foretas av TNS Gallup, og er et samarbeidsprosjekt mellom Finans Norge og TNS Gallup.

Indikatorene

Utregningen av indikatoren foregår ved at vi tar utgangspunkt i differansen mellom optimistiske og pessimistiske svar. Vi summerer differansene mellom optimistiske og pessimistiske svar og deler på antall spørsmål, slik at vi får gjennomsnittet. Dette er de indikatorverdier som blir publisert.

Hovedindikatoren er lik differansen mellom prosentandel optimistiske og pessimistiske svar for hvert spørsmål, og deles på 5.

Justering for trend- og sesong

Forventningsbarometeret justeres for trend- og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet. Tilfeldige variasjoner og variasjoner som kan knyttes til årets sesonger utelates, slik at utviklingslinjen blir tydeligere. Dette gjelder kun for hovedindikatoren og ikke delindikatorene.