Stor vilje til å kvitte seg med gjeld

Nordmenn vil benytte sin økonomiske handlefrihet til å kutte gjelden. Viljen til å betale ned på lån har ikke vært større siden slutten på 1990-tallet, viser Forventningsbarometeret for 4.kvartal. – Myndighetene og finansnæringen er opptatt av at husholdningene har en gjeldsbelastning som tåler eventuelt boligprisfall og uventet renteoppgang. Låntakerne tenker åpenbart også slik, selv om dagens lave renter og utsikter til god lønnsvekst tilsier det motsatte, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i FNO.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og FNO, er en god temperaturmåler på nordmenns tillit til egen og landets økonomi. Målingen, som ble foretatt i midten av november, viser at troen på forbedring i egen økonomi det neste året er svakt stigende fra et relativt høyt nivå. Troen på forbedring i landets økonom har også økt, men fra et lavt nivå. 

Rekordhøy vilje til å nedbetale lån

– Norsk økonomi klarer seg fortsatt veldig godt, selv om internasjonal økonomi går på lavgir og lider under etterdønningene av finanskrisen. Det som er gledelig med denne målingen er at vi ser klare tegn til en privatøkonomisk nøkternhet, selv om mange tror egen økonomi blir bedre neste år, påpeker Kreutzer, og viser til høy sparevilje generelt og rekordhøy vilje til å nedbetale på lån spesielt. Planene om større anskaffelser og reiser er derimot svakt fallende.   

Vi må helt tilbake til 1998 for å finne større vilje til å nedbetale på lån. Den gang steg lånerentene opp mot ti prosent i kjølvannet av den økonomiske krisen i Asia og Russland, med påfølgende uro i finansmarkedene. I dag er situasjonen annerledes ved at rentene er rekordlave, arbeidsmarkedet stramt og utsiktene til fortsatt lønnsvekst gode. 

Gjeldsveksten i husholdningene har de siste årene vært sterkere enn inntektsveksten, noe som bekymrer myndighetene.Gjeldsveksten skyldes, i følge Kreutzer, først og fremst stigende boligpriser og lave lånerenter. Han mener likevel husholdningene er robuste, selv om en gjeldsvekst i samme tempo fremover ikke er bærekraftig verken for landet eller låntakerne. 

Bygg buffere

Spareraten, nordmenns sparing i prosent av inntekten, har de siste par årene tatt seg kraftig opp, og både Forventningsbarometeret og prognoser fra Statistisk sentralbyrå indikerer at den vil holde seg høy også fremover. 

– En høyere inntekt gir husholdningene mulighet til å betjene en høyere gjeld, uten at det svekker deres reserver, fremholder Kreutzer. Han oppfordrer likevel til å bygge opp ekstra buffere i privatøkonomien. 

– Bruk de gode tidene til å redusere gjeldsbelastningen til et fornuftig nivå. For eksempel ned mot 60 prosent av boligens verdi og under tre ganger bruttoinntekt. Det vil gi en trygghet både ved et eventuelt boligprisfall og en uventet sterk renteøkning, råder Idar Kreutzer. 

Forventningsbarometeret 2011/2012: 



Målingen er gjennomført fra 8. til 15. november.