Forskjellen mellom Norge og EU øker

Et stort flertall av befolkningen mener privatøkonomien er bedre i dag enn for ett år siden, og troen på fortsatt bedring er god. Men forskjellen mellom Norge og EU har ikke vært større på 15 år, viser det siste Forventningsbarometeret. – Heldigvis er spareviljen sterk, noe som tyder på at nordmenn også tar innover seg den økonomiske uroen i Europa, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og FNO, måler stemningen blant husholdningene på flere områder, blant annet når det gjelder synet på landets økonomi, egen økonomi og planer om større anskaffelser. Disse er slått sammen til en hovedindikator. Denne var i tredje kvartal i år på 23,4 indekspoeng. Til sammenligning var tilsvarende indikator for EU minus 24 poeng i samme kvartal, en forskjell på 47,4 poeng. Differansen har ikke vært større på 15 år.

– Dette viser jo med all tydelighet forskjellen mellom Norge og store deler av Europa. Som nasjon nyter vi godt av høye oljepriser og stor aktivitet særlig i bygge- og anleggsbransjen og olje- og gassektoren. Som privatpersoner kan vi glede oss over lav arbeidsledighet, reallønnsvekst og lave renter, sier Kreutzer, og fortsetter:

– Men skulle usikkerheten og den økonomiske nedgangen internasjonalt fortsette, må vi regne med at også vi blir berørt i sterkere grad, det være seg en allerede hardt prøvet eksportindustri eller boligmarkedet. Derfor er det betryggende å konstatere at folk flest både har vilje og evne til å spare.

Folk flest har bedre privatøkonomi

God lønnsvekst, lave renter, lave elektrisitetspriser og generelt lav prisvekst gjør at nordmenn flest har fått mer å rutte med det siste året. I følge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) økte husholdningenes disponible inntekt med 6,4 prosent fra andre kvartal i fjor til samme periode i år.

– Den sterke inntektsveksten har gjort det mulig for husholdningene både å øke sparingen i betydelig grad og konsumet i noen grad.  Både Forventningsbarometeret og SSBs tall vitner om edruelighet blant husholdninger flest. At noen flere nå svarer at de vil foreta større anskaffelser og reise mer er i så måte ikke utslag av uansvarlighet, mener Kreutzer, som viser til at spareraten – sparingens andel av disponibel inntekt – nå er på sitt høyeste nivå på flere år.

Kreutzer påpeker imidlertid at situasjonen ikke er like lystelig for alle.

– Sterk inntektsvekst, lav rente og lav boligbygging i forhold til befolkningsveksten gjør at boligprisene presses opp. Dette, sammen med myndighetenes strenge anbefaling om minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp, gjør at mange ikke får mulighet til å kjøpe, selv om de har gode og sikre inntekter. Formuesgapet mellom de som eier bolig og de som leier øker, og dette rammer særlig de unge som ikke kan trekke på foreldrenes sikkerhet, sier han.

Liten tro på landets økonomi

Indikatoren for landets økonomi neste år viser ved denne målingen en nedgang fra 13,3 til minus 3,6 fra forrige kvartal.

– Dette reflekterer trolig todelingen i norsk økonomi. Folk ser at oljesektoren går bra, mens konkurranseutsatt sektor sliter på mange områder. Det er interessant å merke seg at troen på egen økonomi er sterk og økende, mens troen på landets økonomi er redusert, avslutter Idar Kreutzer.

Forventningsbarometeret 2011/2012:

Målingen er utført i perioden torsdag 16. til torsdag 23. august.

Tidsserie forventningsbarometeret august 2012