Forventningsbarometeret

Gå til hovedinnhold

Forventningsbarometeret

Økt usikkerhet i husholdningene

Etter flere år med sterk fremtidstro, faller Forventningsbarometeret nå for tredje kvartalet på rad. Hovedindikatoren er likevel fremdeles positiv. – Utviklingen kan tyde på at husholdningene har blitt mer usikre. Frykt for høyere rente og økt uro i...

Vei med årstall på. Foto.
Foto: Shutterstock

Dempet optimisme i husholdningene

Etter en sterk vekst i nordmenns fremtidsoptimisme, viser Forventningsbarometeret dette kvartalet et fall, selv om folk flest fortsatt har positiv fremtidstro. – En varslet renteoppgang og tiltagende uro i verdensøkonomien kan være noe av forklaringen til...

Illustrasjon av menneskemengde.tegning.

Bekrefter økonomisk fremtidstro

Forventningsbarometeret for 2. kvartal bekrefter en generell positiv økonomisk fremtidstro i det norske folk. – Hovedindikatoren har etablert seg over gjennomsnittsnivået. Men vi ser interessante bevegelser mellom aldersgrupper, utdanningsnivå og kvinner og...

Menneskemengde. Foto.

Optimismen bredt forankret over hele landet

Optimismen for norsk økonomi er stigende viser Forventningsbarometeret for 1. kvartal 2018. Folk i Trøndelag og Nord-Norge er nå mer positive, og jevnt over ønsker flere nordmenn enn før å bruke penger på reise og større anskaffelser. 

Hoppende glade mennesker. Illustrasjonsfoto.

Om barometeret

Forventningsbarometeret er en undersøkelse som hvert kvartal måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen foretas av Kantar TNS og er et samarbeidsprosjekt mellom Finans Norge og Kantar TNS. Den første målingen ble gjort i 1992 og de samme spørsmålene har blitt stilt hvert eneste kvartal siden den gang.

Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.