Jobbskapertallet: Minus 101 400

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Jobbskapertallet: Minus 101 400

Hilser med albuen. Illustrasjonsfoto.
Pandemien fører til et kraftig fall i jobbskapertallet. Foto: Halfpoint/Adobe Stock Photo.

Norge hadde 76 400 færre sysselsatte i tredje kvartal 2020 sammenlignet med for ett år siden. For å opprettholde velferdsnivået i Norge må vi øke antallet arbeidsplasser med netto 25 000 hvert eneste år fremover. Vi ligger med andre ord 101 400 jobber bak målsettingen. Det viser Finans Norges Jobbskapertall for tredje kvartal 2020.

Forskjellen mellom hvor mange arbeidsplasser som er skapt og hvor mange vi burde skapt kaller vi jobbskapertallet. Jobbskapertallet tredje kvartal 2020 er dessverre så svakt som minus 101.400.

–101 400

Jobbskapertallet

Jobbskapertallet

– Dette er dramatiske tall, og skyldes selvsagt den ekstraordinære situasjonen vi er inne i som følge av pandemien. Dette forsterkes av at de mange permitterte defineres som sysselsatte i statistikken. Dersom de ikke kommer tilbake i jobb, vil sysselsettingen falle ytterligere, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Forsterket fall i tredje kvartal

Fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020 falt sysselsettingen med nærmere 60 000, mens fallet nå er oppe i hele 76 000 fra tredje kvartal 2019 til samme kvartal i år.

Tallene illustrerer betydningen av et målrettet arbeid for å skape nye arbeidsplasser, og vi håper dette vil bli et sentralt tema i neste års valgkamp, sier Kreutzer.

NHO: Vi står i en alvorlig situasjon

– Dette understreker at vi står i en alvorlig situasjon. Det vil ta tid før konsekvensene av koronakrisen avtar. Derfor er det viktig at myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider godt for å sikre sunne bedrifter gjennom krisen og utvikling nye arbeidsplasser, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Grafen viser vekst i antall sysselsatte siste 12 måneder målt hvert kvartal og fordelt på offentlig og privat sektor. Fall i sysselsettingen i 2020 har i all hovedsak truffet privat sektor.

Nedgangen størst i privat sektor

Det er naturlig nok privat sektor som rammes hardest av nedgangen i antall jobber. Mer enn 9 av 10 tilfeller er kommet i privat sektor.

Regionalt er det Oslo (–20.000), Viken (–16.000) og Vestland (–16.000) som mister flest arbeidsplasser i antall.

Ser vi på de ulike sektorene er det forretningsmessig tjenesteyting (–24.600 arbeidsplasser) og overnatting og servering (–21.900 arbeidsplasser) som er de sektorene som har størst nedgang fra tredje kvartal i fjor til i år.

Stor dynamikk

Jobbskaperbarometeret viser også brutto endring i antall arbeidsforhold de siste 12 måneder. Det viser at det i enkelte sektorer har opplevd både står tilgang og avgang av jobber.

Dette er interessante data for å få innsikt og perspektiver på konjunktursituasjonen så vel som den underliggende dynamikken og omstillingen i arbeidsmarkedet. Jeg synes de sektorspesifikke tallene for brutto tilgang og avgang er spesielt slående. Overraskende store bruttotall gir uttrykk for en næringsdynamikk som er større enn det man ofte legger til grunn, sier rektor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøgskole i en kommentar til tallene.

Må omstille oss

Det er stor forskjell på verdiskapingen mellom de ulike sysselsatte.

– Norge har i tillegg en ekstra utfordring. Vi har mange bedrifter og sysselsatte direkte eller indirekte tilknyttet oljenæringen. Disse arbeidsplassene er svært lønnsomme for samfunnet, de bidrar med verdiskaping langt over gjennomsnittet. Når verden beveger seg i mer bærekraftig retning, vil vi måtte omstille oss og antagelig skape mange flere arbeidsplasser i andre næringer som kanskje ikke er like verdiskapende, sier Kreutzer.

Oslo rammes hardest

Oslo, Viken og Vestland taper aller flest arbeidsplasser sammenlignet med sist år. I Oslo er nedgangen hele 20.000 arbeidsplasser, mens både i Viken og Vestland er tapet rundt 16.000.

Overnatting, servering og tjenester hardt rammet

Forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringssektorene er hardt rammet. Siden samme kvartal i fjor har forretningsmessig tjenesteyting tapt 24.600 arbeidsplasser og overnatting og servering 21.900 arbeidsplasser.

Jobbskaperbarometeret: Grafer og tall

Her er alle grafene samlet for de spesielt interesserte. Bak grafene finner du også mange av bakgrunnstallene som du kan hente ut.

Om Jobbskaperbarometeret

Det må skapes netto en million flere arbeidsplasser i Norge frem til 2060 for at vi skal kunne opprettholde velferdsnivået. Det betyr 25 000 flere arbeidsplasser hvert eneste år.

«Jobbskaperbarometeret» er en kvartalsrapport som måler hvordan Norge ligger an med jobbskapingen sett opp mot denne målsettingen.

Jobbskaperbarometeret viser også jobbskapingen fordelt på regioner og på sektorer, og fordelingen mellom jobbskaping i privat sektor og offentlig sektor.

Hvorfor en million nye jobber?

Regjeringens perspektivmelding fra 2017 slår fast at vi må skape flere arbeidsplasser i Norge. Fordi vi blir flere i Norge, må vi skape flere jobber for å opprettholde sysselsettingen, og fordi vi blir flere eldre, må vi skape flere jobber for å opprettholde velferdsnivået.

Dette behovet er beregnet til å tilsvare 25 000 nye arbeidsplasser hvert eneste år frem til 2060. Det tilsvarer over en million flere arbeidsplasser. Det betyr at vi må gå fra ca. 2,7 millioner arbeidsplasser som vi har i dag, til rundt 3,8 millioner arbeidsplasser.

Kilder

«Jobbskaperbarometeret» er utarbeidet av Finans Norge i samarbeid med det NTNU-baserte konsulentselskapet Junior Consulting. Statistikkgrunnlaget hentes fra SSBs sysselsettings- og arbeidsmarkedsstatistikker.