Å skape jobber er jobb nummer 1

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Å skape jobber er jobb nummer 1

Illustrasjonsbilde
I 2060 må Norge ha en million flere arbeidsplasser enn i dag. Foto: Adobe Stock Photo.

I løpet av de neste 50 årene må Norge gå fra 2,7 millioner sysselsatte til 3,8 millioner for å opprettholde velferdsnivået. Det betyr at vi må øke antallet arbeidsplasser med netto 25.000 hvert eneste år fremover. I praksis må det skapes mange flere fordi det også forsvinner titusenvis hvert eneste år. Derfor setter Finans Norge jobbskaping på agendaen og lanserer sitt kvartalsvise «jobbskaperbarometer».

Hadde god vekst før korona

Netto sysselsettingsvekst i Norge lå over målkurven frem til andre kvartal 2020. Men koronapandemien har sendt oss under målkurven igjen.

Idar Kreutzer. Foto.
Idar Kreutzer.
Foto: Kilian Munch.

– Antagelig er tallene enda dystrere nå. Permitterte regnes som sysselsatte i Norge og mange av dem som i dag er permitterte vil miste arbeidet om vi ikke raskt får en normalisering av økonomien gjennom for eksempel en effektiv vaksine, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

«Jobbskaperbarometeret» skal være en kvartalsvisrapport som skal være en temperaturmåling for jobbskapingen i Norge. Målet vårt er å løfte viktigheten av nye arbeidsplasser, særlig i privat sektor, for å opprettholde den velferdsstaten vi er blitt vant til. Det gode sikkerhetsnettet vi har i Norge og det gode livet de aller fleste norske borgere har, kommer ikke av seg selv. Det er summen av den verdiskapningen vi gjør gjennom å ha en jobb å gå til, som er grunnlaget for vår velstand.

NHO: Må ta de rette valgene nå

Ole Erik Almlid. Foto.
Ole Erik Almlid.
Foto: Per-Otto Oppi
Christiansen/NHO

– Jobb nummer en er arbeid til alle. Vi må skape 250 000 lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor frem mot 2030, for å sikre velferdssamfunnet og at alle har en jobb å gå til, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid.

Han er glad for initiativet fra Finans Norge. – For å sikre at vi har jobb til alle, må vi ta de rette valgene nå og vi må hele tiden sjekke at vi er på rett vei. Jeg er derfor veldig glad for initiativet som kommer fra Finans Norge. Jobbskaperbarometeret vil være et viktig kompass som viser om vi lykkes, eller om vi må justere kursen underveis, sier Almlid.

Virke: Flest mulig i privat sektor

Ivar Horneland Kristensen
Ivar Horneland
Kristensen
Foto: Virke

– Selv før koronakrisen hadde vi store utfordringer med å skape nok jobber til å opprettholde velferden, men nå, med pandemien over oss, er vi varig satt tilbake. Vi kommer aldri tilbake til den gamle normalen, vi må allerede nå legge til rette for vekst og omstilling på vei ut av krisen og sørge for at flest mulig av de nye jobbene kommer i privat sektor, sier Ivar Horneland Kristensen, adm. direktør i Virke.

Må omstille oss

Sysselsatt er ikke det samme som verdiskapning. Rapporten viser antall sysselsatte. Men det er stor forskjell på verdiskapningen mellom de ulike sysselsatte.

– Norge har i tillegg en ekstra utfordring. Vi har mange bedrifter og sysselsatte direkte eller indirekte tilknyttet oljenæringen. Disse arbeidsplassene er svært lønnsomme, de bidrar med verdiskapning langt over gjennomsnittet. Når verden beveger seg i mer bærekraftig retning, vil vi måtte omstille oss og antagelig skape mange flere arbeidsplasser i andre næringer som kanskje ikke er like verdiskapende, sier Idar Kreutzer.

«Jobbskaperbarometeret» viser at det er blitt om lag 39.000 færre sysselsatte i andre kvartal 2020. Om lag 35.000 av disse forsvant i privat sektor. Dette er nok et direkte utslag av koronapandemien og er et alvorlig varsko til oss alle. Pandemien er langt fra ferdig, og myndighetene bør følge situasjonen nøye og svare med adekvate tiltak slik man gjorde i pandemiens første fase.

Oslo mistet flest arbeidsplasser

Barometeret viser også at det er stor underliggende dynamikk i arbeidsmarkedet og innad i de ulike regionene. I antall var det Oslo som mistet flest arbeidsplasser i andre kvartal. Ser vi på prosentvise tall, har koronaepidemien rammet Innlandet og Møre hardest. Den sektoren som er hardest rammet er ikke overraskende overnatting og servering fulgt av sekkeposten personlig tjenesteyting.

– Når vi går dypere ned i tallmaterialet, ser vi at det er store forskjeller mellom sektorene, men også innad i sektoren. I andre kvartal var det 67 700 sysselsatte som forlot helse- og sosialtjenester, men 50 900 nye kom til. Det viser en næring med stor gjennomtrekk. Slike endringer er det viktig å forstå for å bøte på uønsket høy gjennomtrekk, påpeker Kreutzer.

Med utgangspunkt i regjeringens perspektivmelding fra 2017 er det estimert et behov for om lag 3,7 millioner sysselsatte personer i Norge i 2060. Det innebærer at det må skapes 25.000 flere jobber i Norge hvert eneste år frem til 2060. Grafen viser hvilke utvikling i antall sysselsatte vi må ha for å nå målsettingen. 
Kilde: SSB/Perspektivmeldingen 2017.

Grafen viser faktisk utvikling i antall sysselsatte i Norge fra 2. kvartal 2017 til 2. kvartal 2020 sammenlignet med målsettingen for utviklingen i antall sysselsatte. Veksten fra 2017 til 2019 oversteg målsettingen, Korona-krisen har imidlertid medført fall i antall sysselsatte i 2020. Vi ligger nå samlet sett under målsettingen. 
Kilde: SSB/Perspektivmeldingen

Grafen viser vekst i antall sysselsatte siste 12 måneder målt hvert kvartal og fordelt på offentlig og privat sektor. Veksten har i de senere årene oversteget målet på 25 tusen årsverk årlig, men har falt betydelig i 2020 som følge av korona-krisen.
Kilde: SSB (tabell 09175, sysselsatte personer, sesongjustert)

Grafen viser vekst i antall sysselsatte siste 12 mnd i privat sektor. Veksten har vært betydelig i de siste årene, men har falt betydelig i 2020 som følge av korona-krisen. 
Kilde: SSB (tabell 09175, sysselsatte personer, sesongjustert)

Grafen viser utvikling i antall arbeidsplasser siste 12 måneder. Vekst frem til 2020 og tap av arbeidsplasser i 2020, har hovedsakelig vært størst i de mest folkerike fylkene. 
Kilde: SSB (tabell 11657, antall arbeidsforhold)

Grafen viser utvikling i antall arbeidsplasser siste 12 måneder. Vekst frem til 2020 og tap av arbeidsplasser i 2020, har hovedsakelig vært størst i de mest folkerike fylkene. 
Kilde: SSB (tabell 11657, antall arbeidsforhold)

Grafen viser netto endring av antall arbeidsforhold (jobber) siste 12 måneder for ulike sektorer. I 2020 har særlig forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet samt varehandel, blitt rammet av korona-krisen. Varehandelen opplevde imidlertid en nedgang i antall arbeidsforhold allerede før effekten av korona.
Kilde: SSB (tabell 12316, antall arbeidsforhold)

Grafen viser prosentvis vekst siste 12 måneder i antall arbeidsforhold pr sektor. Overnattings- og serveringsvirksomhet har i særlig grad opplevd prosentvis fall i 2020 som følge av koronakrisen.
Kilde: SSB (tabell 12316)

Grafen viser brutto endring i antall arbeidsforhold siste 12 måneder pr 2. kvartal 2020. Tilgang (jobboppgang) og avgang (jobbavgang) er basert på ulike virksomheters rapportering av utvikling i antall arbeidsforhold i perioden.  
Kilde: SSB (tabell 12316, jobboppgang og jobbnedgang)

For å nå langsiktige mål for antall sysselsatte i Norge vil det være avgjørende at andel sysselsatte i prosent av befolkningen opprettholdes. Grafen viser en stigende tendens fra 2017, men har falt i 2020 som følge av korona-krisen. 
Kilde: SSB (tabell 08931, sysselsatte i prosent av befolkningen, sesongjustert)

Om Jobbskaperbarometeret

Det må skapes netto 1 million flere arbeidsplasser i Norge frem til 2060 for at vi skal kunne opprettholde velferdsnivået. Det betyr 25.000 flere arbeidsplasser hvert eneste år.

 «Jobbskaperbarometeret» er en kvartalsrapport som måler hvordan Norge ligger an med jobbskapingen sett opp mot denne målsettingen.

Jobbskaperbarometeret viser også jobbskapingen fordelt på regioner og på sektorer, og fordelingen mellom jobbskaping i privat sektor og offentlig sektor.

Hvorfor 1 million nye jobber?

Regjeringens perspektivmelding fra 2017 slår fast at vi må skape flere arbeidsplasser i Norge. Fordi vi blir flere i Norge, må vi skape flere jobber for å opprettholde sysselsettingen, og fordi vi blir flere eldre, må vi skape flere jobber for å opprettholde velferdsnivået.

Dette behovet er beregnet til å tilsvare 25.000 nye arbeidsplasser hvert eneste år frem til 2060. Det tilsvarer over 1 million flere arbeidsplasser. Det betyr at vi må gå fra ca 2,7 millioner arbeidsplasser som vi har i dag, til rundt 3,8 millioner arbeidsplasser.

Kilder

«Jobbskaperbarometeret» er utviklet med utgangspunkt i SSB-statistikk sammen med et NTNU-basert konsulentselskap.  Statistikkgrunnlaget hentes fra SSBs sysselsettings- og arbeidsmarkedsstatistikker.

Forventer et budsjett for jobbskaping og omstilling

Onsdag 7. oktober legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Finans Norge forventer at dette blir et budsjett som legger til rette for økonomisk gjenopphenting og de nødvendige omstillingene Norge står overfor i veien ut av koronakrise...

Jan Tore Sanner. Foto.
Finans Norge forventer at finansminister Jan Tore Sanner legger fram et budsjett som bidrar til å skape nye arbeidsplasser. Foto: Marte Garmann.