Brexit og finansnæringen akkurat nå

Gå til hovedinnhold
Publisert: Oppdatert:

Brexit og finansnæringen akkurat nå

Illustrasjonsfoto.
Foto: Rawf8/Adobe Stock Photo.

Her er en kort orientering om informasjon fra norske myndigheter og fra EU-kommisjonen mot bakteppet av en kaotisk situasjon i britisk politikk. Hovedvekten legges på det som er relevant for finansnæringen.

Bakteppe

Den britiske statsministeren Boris Johnson – som tiltrådte sin stilling sommeren 2019 – har lovet å ta Storbritannia ut av EU den 31. oktober «come what may, do or die». For å sikre dette har han gjennomført tiltak slik at det britiske parlamentet ikke kan hindre ham fra å iverksette brexit selv om det ikke finnes noen avtale med EU – en såkalt hard brexit. Han har sikret at parlamentet ikke vil være i sesjon mellom 9.-12. september og 14. oktober. Den 17. oktober avholdes det EU-toppmøte der en ytterligere utsettelse av brexit-dagen kan besluttes.

Før parlamentet ble satt på pause, bestemte de at det ikke vil bli holdt nyvalg. Det gir Boris Johnson tre handlingsmuligheter. Han kan sette seg i konstruktive samtaler med EU, han kan dra tilbake utmeldelsen eller han kan sette seg med armene i kors og vente til Storbritannia ramler ut av EU. Det siste vil være i strid med britisk lov, men det virker som det er hans foretrukne løsning.

Informasjonsmøte for norsk næringsliv

Representanter for den norske regjeringen arrangerte informasjonsmøte for norsk næringsliv den 4. september 2019. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide innledet. Hun gjorde noen hovedpoenger:

  • Brexit innebærer at Storbritannia forlater EØS-samarbeidet.
  • Norske myndigheter har forberedt en hard brexit så langt det er mulig.

Når det gjelder fremtidige forhold understreket hun at:

  • Noen forhold vil Norge kunne avtale direkte med Storbritannia – hovedsakelig på vareområdet.
  • På andre områder vil Norge måtte skygge de avtalene som etableres mellom EU og Storbritannia. Heri ligger finansielle tjenester.
  • Storbritannia har ikke begynt å forhandle om tjenester med noen motpart ennå.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gjentok at norske myndigheter har forberedt seg for alle mulige scenarioer så langt det er mulig. Han understreket:

  • At bedriftene selv må gjøre det samme. Alle selskaper som har økonomisk samkvem med Storbritannia – direkte eller indirekte, må kartlegge hva en hard brexit vil innebære og forsøke å forberede et slikt scenario så godt som mulig.
  • At regjeringens brexit-informasjonsside er et godt verktøy i forberedelsene.
  • At regjeringen er tett på EU-formannskapene som setter dagsorden i det europeiske rådet.
  • At regjeringen jobber med å komme tett på den innkommende EU-kommisjonen.

Idar Kreutzer takket for informasjonen, de gode prosessene regjeringen har hatt i dette forberedelsesarbeidet og for det gode samarbeidet med næringslivet. Han understreket videre at vi har formidlet behovet for å forberede seg til våre medlemmer. Det vil imidlertid ikke være mulig å forutse alt som kan komme i tiden framover, og Kreutzer understreket at det må finnes kapasitet i den norske forvaltningen for å sikre at innlemmelsen i EØS-avtalen fungerer effektivt når det er nødvendig.

EU-kommisjonens oppfordring om å forberede en hard brexit

EU-kommisjonen presenterte sin 6. oppfordring til alle aktører om å forberede seg. I tillegg til en praktisk sjekkliste inkluderer oppfordringen en beskrivelse av de områder der de vil forlenge tiltakene som ble satt på plass i fjor høst for å mildne effektene av en hard brexit. Forlengelse vil skje i transport, fiskeri og når det gjelder EU-budsjettet.

Når det gjelder de temporære ekvivalenstiltak som ble iverksatt for å sikre at clearing og settlement at derivat fremdeles kan skje i Londonmarkedet, varsler imidlertid EU kommisjonen at disse ikke vil bli forlenget. Vurderingen er at aktører har hatt god nok tid til å novere kontraktene, og at dette i store deler er gjennomført.

“The Commission’s assessment is that firms have largely prepared for a withdrawal without an agreement, including by novating their outstanding contracts to replace UK counterparties, and that they now have to finalise their preparations in the timeframe given by these contingency measures. The Commission therefore does not consider that the adoption of additional contingency measures is necessary.”

Dermed vil ekvivalensbeslutningen vare til 31. mars 2020, og det vil ofte kreve at man begynner noveringsprosessen senest i desember 2019. På dette området må norske myndigheter følge EU. EU kommisjonen understreker imidlertid at de vil følge utviklingen nøye.

Oversikt over brexit-tiltak for finans

Myndighetene i Norge, EU og i Storbritannia har lansert og lanserer fortløpende tiltak for å motvirke store negative effekter av en «hard brexit», dvs. at Storbritannia forlater EU uten en avtale. Her er vår liste over tiltak som angår finansnæringen.

Hva betyr brexit for deg?

Utenriksdepartementet har laget en omfattende informasjonsside om brexit. Den kan absolutt anbefales for deg som søker informasjon om temaet. (Illustrasjon: Julien Tromeur/Adobe Stock Photo)