Paradoksets økonomi - norske husholdningers forventninger stuper

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Paradoksets økonomi - norske husholdningers forventninger stuper

En mann som sitter fortvilet og ser på regningene sine og en nedadgående graf foran.Foto.
Foto: WordleyCalvoStock_AdobeStock

Samtidig som Norge er i en høykonjunktur og arbeidsledigheten er på laveste nivå siden finanskrisen, stuper norske husholdningers forventninger til økonomisk utvikling fremover. Ikke siden 1992 har husholdningene rapportert lavere fremtidstro på egen økonomi.

Hovedindikatoren for Forventningsbarometeret for andre kvartal viser et kraftig fall fra forrige kvartal. Bare en gang tidligere har vi observert et større fall i hovedindikatoren fra ett kvartal til det neste, og det var i 1998 under Asia-krisen hvor den norske renten ble satt kraftig opp.

 

1.kvartal 2022

2.kvartal 2022

Hovedindikator

1,8

-15,8

Hovedindikator (justert)

0,7

-11,7

Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeide mellom Finans Norge og Kantar Public.

Høykonjunktur, men likevel rekordlave forventninger

Det kan fremstå som et paradoks at husholdningenes forventninger totalt sett, og særlig for sin egen økonomi det neste året, faller rekordmye all den tid norsk økonomi er inne i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet.

– Vi har lenge observert at husholdningene generelt sett har hatt høy tillit knyttet til utsiktene for egen økonomi, også ved kriser og tilbakeslag. Og med god grunn. Norske statsfinanser både er og har vært solide, og alle regjeringene har hatt en kraftfull verktøykasse for å bøte på lavere vekst. Nå opplever vi drivkrefter som direkte og i ganske sterk grad svekker husholdningenes kjøpekraft. Levekostnadene trekkes opp av høy inflasjon, og det er utsikter til ytterligere renteoppgang, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Strøm, drivstoff og mat

For husholdningene er det særlig tre forhold som skaper usikkerhet. Inflasjonen er høy. Strøm, drivstoff og mat er eksempel på basisvarer som blir dyrere. Men man finner prispresset igjen i nesten alle sluttkundeprodukter, dels om en følge av stigende råvarepriser og utfordringer i verdens varefrakt som kan tilskrives etterdønninger av pandemien. Sentralbankene verden over møter dette med økte renter som også treffer husholdningsøkonomien direkte. Den geopolitiske usikkerheten, som er skapt av Russlands angrep på og krig i Ukraina, kommer på toppen av usikkerheten husholdningene opplever knyttet til sin egen realinntekt fremover.

– Uansett hvilke grupper vi bryter dette barometeret ned på er utviklingen lik, og vi kan observere et kraftig fall. Det underbygger at det er felles drivkrefter som ligger til grunn og ikke spesifikke forklaringer som bare er relevante for noen grupper eller regioner. Stigende priser og økt rente treffer bredt. Dette finner vi også igjen når vi bryter ned på politisk tilhørighet. Husholdninger med tilhørighet i både rød og blå blokk går totalt sett fra optimisme til pessimisme dette kvartalet, sier Kreutzer.   

Lave renter, men høy gjeld

Rentenivået er lavt historisk sett, samtidig er gjelden i norske husholdninger høyere enn den noen gang har vært. Det betyr at en renteøkning biter hardere enn den ville gjort med et lavere gjeldsnivå. Norges Bank anslår at boliglånsrentene vil ligge nær 4 prosent ved utgangen av 2023.  

– Dersom inflasjonen i år blir høyere enn anslått, vil det påvirke reallønnsveksten for norske arbeidstagere negativt, og på toppen av dette kommer høyere lånekostnader. I det lyset er det ikke overraskende at husholdningenes fremtidstro faller. Samtidig har spareraten i norske husholdninger i gjennomsnitt vært rekordhøyt gjennom pandemien. Det betyr at husholdningene har buffere. Spørsmålet blir om man vil bruke av disse bufferne for å opprettholde forbrukstakten dersom kjøpekraften svekkes, påpeker Kreutzer.

Vi prioriterer reise og sparing

Når vi ser på husholdningenes prioriteringer fremover, kan vi særlig trekke frem at ønsket om å spare og nedbetale lån øker, samt at reise er den forbrukskategorien som skiller seg ut positivt.

– Det er slett ikke unaturlig at man tilpasser forbruket og prioriterer sparing og nedbetaling av lån når man opplever økt usikkerhet om egen økonomi og høyere rente. Samtidig viser det også evne til å prioritere. Etter to års pandemi, prioriterer norske husholdninger nå reise på bekostning av nesten alle andre forbrukskategorier som prioriteres ned, avslutter Kreutzer.

Målingen for 2. kvartal er i perioden 5. mai til 11. mai 2022.

Rødgrønne partier (AP, SV, SP, R) og borgerlig (H, Frp, V, KrF).

Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.

Fakta om og spørsmålene som stilles

Metode: Telefonomnibus Utvalg: Landsrepresentativt utvalg på 1000 personer 15 år og eldre. Eventuelle utvalgsskjevheter mht. kjønn, alder, og geografi korrigeres med utvalgsvekt. Periode: Fire årlige kvartalsmålinger....