Lav fremtidstro positivt påvirket av vaksineoptimisme

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Lav fremtidstro positivt påvirket av vaksineoptimisme

Forventningsbarometeret for 1. kvartal 2021 indikerer at norske forbrukere ser starten på slutten av pandemien. Lavere forbruk på særlig tjenester i pandemiperioden har gitt romsligere økonomi for flere. – Barometeret tyder nå på at de fleste husholdningene er trygge på egen økonomi og har både midler og et ønske om økt forbruk når store deler av befolkningen er vaksinert. Det vil bidra til å løfte aktiviteten i norsk økonomi, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Bilde av en som vaksinerer en jordklod - illustrasjon
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

 

4.kvartal 2020

1.kvartal 2021

Hovedindikator

-11,9

-3,0

Hovedindikator (justert)

- 9,2

-5,1

Hovedindikatoren har steget noe siden bunnpunktet i fjor høst, men det er fortsatt et flertall som har negative forventninger til økonomien. Forventningsbarometerets hovedindikator består av fem enkeltindikatorer der husholdningene blir spurt om egen og landets økonomi (siste år og neste år), samt tidspunkt for større anskaffelser. Hovedindikatoren er snittet av disse fem justert for trend og sesongsvingninger.

Delindikatorene viser at til tross for store utfordringer for landets økonomi siste år, har forbrukerne stor tro på egen økonomi. De forventer også at landets økonomi skal bedres kraftig det kommende året. Troen på landets økonomi neste år er den indikatoren som viser størst positiv endring siden forrige måling i november.

– Tallene styrker troen på at norsk økonomi vil oppleve en gjeninnhenting når en stadig større del av befolkningen blir vaksinert og samfunnet åpner opp igjen. Selv om vareforbruket har gått en del opp gjennom pandemien, har romslige støtteordninger fra det offentlige og et brått fall i nordmenns tjenestekonsum ført til at norske forbrukere har et spareoverskudd, sier Idar Kreutzer.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Spare, men ikke nedbetale

Et tydelig budskap fra Forventningsbarometeret er at nordmenn sier de vil dreie sparingen sin fra å nedbetale gjeld til å plassere spareoverskuddet andre steder. Det totale spareønsket er fortsatt høyt og nær toppnivåene vi har registrert i denne undersøkelsen siden vi begynte å måle dette i 1994.

– Dette har sammenheng med at Norges Bank kuttet styringsrenten til null tidlig i pandemiforløpet, sier Kreutzer.

– Omtrent samtidig så vi i Forventningsbarometeret at forbrukerne ønsket å finne andre spareformer enn nedbetaling av gjeld. Når renten på gjeld er lav, leter norske forbrukere etter alternativ avkastning på sparepengene. Det kan være fornuftig så lenge man er klar over risikoen og at man har en betryggende gjeldsbelastning, påpeker Kreutzer.

Nå skal vi på tur

En av de mest markante endringene i Forventningsbarometeret for 1. kvartal, er veksten i nordmenns ønske om å bruke mer penger på å reise. Reiseindikatoren ble mer enn halvert gjennom pandemien, men stiger nå kraftig fra forrige måling. Samtidig synker husholdningenes ønske om å pusse opp hjemme.

– Dette styrker spådommene mange økonomer har lagt til grunn for dette året. Vi har brukt pandemitiden til oppussing, og nå er det opplevelser vi søker. Tallene indikerer at det finnes et oppdemmet behov for reiser og opplevelser i det norske folk og mye tyder på at disse aktivitetene vil ta seg markert opp så fort andel vaksinerte i befolkningen stiger og de begrensende tiltakene reverseres, sier Idar Kreutzer, og fortsetter;

– Dette bør være godt nytt for de tjenesteytende virksomhetene rundt om i Norge, som har slitt gjennom fjoråret. Vårt håp er at husholdningene først og fremst øker konsumet innenlands, for å få fart på norsk økonomi igjen.

Fortsatt et politisk vannskille

Etter ett år på den negative side, er respondentene som stemmer den borgerlige blokken i sum nå mer positive enn negative til norsk økonomi fremover. Blokken på rødgrønn side er fortsatt mer negative enn positive.

– Begge blokkene er blitt mer positive siden forrige måling, og forskjellen mellom dem krymper litt. Likevel kan tallene tyde på at den borgerlige blokkens velgere har tiltro til at politikken som føres er godt tilpasset den økonomiske situasjonen, avslutter Kreutzer.

Målingen for 1. kvartal er i perioden 21. – 27. januar 2021.

Tabell over forventninger sortert på politisk tilhørighet

Forventningsbarometeret 2020/2021

 

1.kvartal
2020

2.kvartal
2020

3.kvartal
2020

4.kvartal 2020

1.kvartal 2021

Hovedindikator
(justert for sesong- og tilfeldige variasjoner)

3,6

-4,8

-10,2

-9,2

-5,1

Landets økonomi siste år

10,6

-81,0

-70,3

-72,5

-67,3

Landets økonomi neste år

0,8

-15,8

7,8

-14,6

12.5

Større anskaffelser

16,8

-16,5

-6,0

-8,0

1,5

Egen økonomi siste år

23,7

14,3

15,5

14,4

15,6

Egen økonomi neste år

24,0

15,7

24,4

21,0

22,9

EU, sesongjustert

-8,7

-26,8

-24,6

-26,5

-28,6

Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.

Fakta om og spørsmålene som stilles

Metode: Telefonomnibus Utvalg: Landsrepresentativt utvalg på 1000 personer 15 år og eldre. Eventuelle utvalgsskjevheter mht. kjønn, alder, og geografi korrigeres med utvalgsvekt. Periode: Fire årlige kvartalsmålinger....