Hovedindikatoren for Forventningsbarometeret faller i 3. kvartal, men nordmenn ser fortsatt lyst på fremtiden. Det er spesielt folks forventninger til landets økonomi neste år som påvirker hovedindikatoren i negativ retning.
Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
– I hovedsak tror vi lavere optimisme kan knyttes til den varslede renteøkningen fra Norges Bank og den siste tids oppmerksomhet om en tiltagende handelskrig i verdensøkonomien, sier Kreutzer.
Liten tro på landets økonomi
Går vi ned i delindikatorene, ser vi at det er troen på «landets økonomi neste år» som faller markert.
– Norge er en liten og åpen økonomi. Det norske folk vet hvor avhengig vi er av internasjonal handel. Folk flest skjønner at økt proteksjonisme vil være til ugunst for norsk økonomi, sier Kreutzer.
Omstilling og renteøkning
Det er en nedgang i fremtidstroen hos undergruppene geografisk område, inntektssegmenter, kjønn og utdanningsnivå. Med to unntak: Folk med grunnskole som høyeste utdanning, skiller seg ut med en til dels sterkt økende fremtidstro, og de yngste viser en liten økning i optimismen i forhold til 2. kvartal.
– Ved forrige måling var det mange av de yngste som ventet i spenning på studieplass og som nok opplevde usikkerhet med hensyn til fremtiden Denne usikkerheten har nå blitt avklart og korrigert seg inn, sier Kreutzer og fortsetter;
– Regjeringen sier vi må skape 25000 nye arbeidsplasser hvert år i 40 år for å kunne opprettholde den norske velferden. Dette ser det ut til at husholdningene har fått med seg. I tillegg har husholdningene, etter den lange lavrenteperioden, fått med seg en varslet renteøkning og uro i internasjonal handel. Dette påvirker vår fremtidsoptimisme. Når vi i tillegg ser at ønsket om å øke sparingen stiger markert ved denne målingen, mener vi dette kan ses i sammenheng, sier Idar Kreutzer.
I begrepet sparing ligger både nedbetaling av lån og sparing. Spareønsket er nå tilbake på samme nivå som det var i 4. kvartal 2015.
Forventningsbarometeret 2017/2018:
|
|
3. kvartal 2017 |
4. kvartal |
1. kvartal 2018 |
2. kvartal 2018 |
3. |
|
Hovedindikator |
15,7
|
18,3 |
20,3 |
19,6 |
16,4 |
|
Landets økonomi siste år |
11,6 |
13,2 |
18,1 |
22,9 |
16,3 |
|
Landets økonomi neste år |
17,5 |
9,5 |
21,2 |
15,7 |
1,3 |
|
Større anskaffelser |
18,0 |
12,2 |
25,6 |
18,3 |
11,4 |
|
Egen økonomi siste år |
18,8 |
18,7 |
12,9 |
19,0 |
20,5 |
|
Egen økonomi neste år |
23,7 |
24,9 |
23,4 |
24,8 |
23,1 |
|
EU, sesongjustert |
-2,7 |
-1,1 |
-1,1 |
-2,4 |
-1,9 |
Målingen for 3. kvartal er gjennomført fra 9. august til 15. august 2018.
