Det er små endringer for hovedindikatoren i Forventningsbarometeret for 2. kvartal. Hovedindikatoren bekrefter den økende optimismen hos husholdningene. En økonomisk optimisme som har steget jevnt siden 1. kvartal 2016.
– Tallene tyder på at husholdningene opplever en god utvikling i egen og landets økonomi, og at de har kontroll på privatøkonomien. Selv ikke boligprisfallet gjennom 2017 har påvirket denne holdningen i særlig grad, sier Idar Kreutzer.
Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
De unges optimisme faller
Mens aldersgruppene mellom 30 og 59 år viser en fortsatt stigende fremtidsoptimisme, ser vi et sterkt fall hos den yngste gruppen, under 30 år. Dette kan ses i sammenheng med rapporterte utfordringer unge opplever med å komme inn i boligmarkedet, samt spådommene om økt rente, faktorer som antagelig påvirker de yngre mer enn de eldre.
– Dette viser hvor viktig arbeidet med boliglånsforskriften er. Vi må passe på at vi legger forholdene til rette for at bankene kan drive godt bankhåndverk og bidra til at unge med jobb og inntekt, men uten tilstrekkelig egenkapital til å tilfredsstille 15 %-kravet, kan få en fot innenfor boligmarkedet. Samtidig må vi sikre tilbud av gode og rimelige boliger for denne gruppen, sier Idar Kreutzer.
Høyt utdannede stikker fra
De siste fem kvartalene har optimismen flatet ut blant alle utdanningsnivåer unntatt gruppen med mer enn fire års høyere utdanning. Siden målingene for utdanningsnivå startet i 2011 har de ulike utdanningsgruppene fulgt hverandre tett. I denne målingen viser gruppen med de lengste akademiske utdanningene en betydelig større økonomisk fremtidstro enn de andre.
– Diskusjonen om, og i noe grad frykten for, inntoget av kunstig intelligens, roboter og arbeidsplasser som blir borte kan ha påvirket våre holdninger til fremtiden. Tallene kan tyde på at de med lengst utdanning opplever mindre frykt, fordi de antagelig oppfatter at deres jobber er vanskeligere å erstatte. Dette er et signal det er verdt å ta med videre for myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstagere. Tryggheten for en jobb i fremtiden vil henge sammen med kompetansehevning, understreker Kreutzer.
Kvinnene tetter gapet
Det er fortsatt en betydelig kjønnsforskjell i optimismen. Menn er fortsatt mer optimistiske enn kvinner, men kvinnene har de to siste kvartalene halvert gapet. Gjennom hele barometerets levetid, siden 1992, har tallene vist at menn stort sett er mer optimistiske enn kvinner. Og forskjellen er normalt betydelig.
– Dette er et interessant fenomen som vi ikke har faste holdepunkter for å forklare, men det at kvinnene nå tetter gapet kan henge sammen med at relativt flere kvinner arbeider i omsorgsyrker, der trusselen fra automatisering oppleves som mindre fremtredende, avslutter Idar Kreutzer.
Forventningsbarometeret 2017/1018:
|
|
2. kvartal 2017 |
3. kvartal 2017 |
4. kvartal |
1. kvartal 2018 |
2. kvartal 2018 |
|
Hovedindikator |
12,6 |
15,7
|
18,3 |
20,3 |
19,6 |
|
Landets økonomi siste år |
0,2 |
11,6 |
13,2 |
18,1 |
22,9 |
|
Landets økonomi neste år |
12,4 |
17,5 |
9,5 |
21,2 |
15,7 |
|
Større anskaffelser |
12,4 |
18,0 |
12,2 |
25,6 |
18,3 |
|
Egen økonomi siste år |
22,3 |
18,8 |
18,7 |
12,9 |
19,0 |
|
Egen økonomi neste år |
25,6 |
23,7 |
24,9 |
23,4 |
24,8 |
|
EU, sesongjustert |
-4,4 |
-2,7 |
-1,1 |
-1,1 |
-2,4 |
Målingen for 2. kvartal er gjennomført fra 2. mai til 8. mai 2018.
