Det er litt blandede signaler i delindikatorene som utgjør hovedindikatoren i Forventningsbarometeret for 4. kvartal. Den justerte hovedindikatoren viser i sum en fortsatt økt optimisme blant husholdningene. Går vi ned i tallene, ser vi et noe mer sprikende bilde. I Sør-Trøndelag/Nord-Norge og Oslo/Akershus har det vært en nedgang i optimismen, mens Sør/Vestlandet og det øvrige Østlandet har økende optimisme.
Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
Boligmarkedet
Boligmarkedet kan være en av forklaringene til spriket mellom landsdelene. Det er prisene i Oslo som har falt mest den siste tiden. Det er et godt og riktig signal fra finansminister Siv Jensen å allerede nå varsle en gjennomgang av boliglånsforskriften. Nåværende forskrift ble vedtatt 1. januar i år og er ment å gjelde frem til sommeren 2018.
– Forskriften var særlig innrettet mot Oslo-markedet. Det synes som den har fått sterk effekt der. Vi er opptatt at tiltakene tilpasses situasjonen i markedet, og at bankene får rom for å utøve godt bankhåndverk, sier Idar Kreutzer.
Finans Norge vil samle erfaringene med forskriften bredt i hele finansnæringen og bidra inn i evalueringsarbeidet som finansministeren har varslet.
Større optimisme i EU
For norsk økonomi og norske husholdninger er utviklingen hos våre handelspartnere avgjørende. Nå synes det som om veksten i EU er tiltagende, noe som bidrar til at fremtidstroen i EU øker. Det er snart like mange optimister som pessimister i EU, og vi må 16 år tilbake i tid for å finne lignende tall.
– Dette er kanskje den beste nyheten for norsk økonomi nå. Det kan bidra positivt til veksten i norsk økonomi, sier Kreutzer.
Høyt spareønske
Ønske om sparing, enten i form av å nedbetale gjeld eller spare på annen måte, fikk et løft etter finanskrisen i 2008. Fra begynnelsen av 2014 ble dette løftet ytterlige opp et nivå, viser tallene i Forventningsbarometeret. Et nivå norske husholdninger har ligget på siden.
– Selv om Norges Banks siste rapport om finansiell stabilitet viser at en andel av norske husholdninger har en gjeldsbyrde som gjør dem utsatt for endringer i norsk eller egen økonomi, viser Forventningsbarometeret at det store flertallet har god kontroll på sin egen økonomi og kan opprettholde forbruket. Det er viktig fordi privat forbruk utgjør om lag halvparten av samlet økonomisk aktivitet i Fastlands-Norge, sier Kreutzer.
Han mener privat forbruk kan være en stabiliserende faktor hvis et ytterlige fall i boligmarkedet fører til en mer negativ stemning i husholdningene utover i 2018.
– Men dersom husholdningene opplever boligprisfallet for stort, kan de stramme inn på forbruket og vi vil få en negativ spiral som ikke er god for norsk økonomi. Her gjelder det å balansere tiltakene, og vårt råd til finansministeren er å vurdere nøye om det er behov for så strenge boliglånsretningslinjer som vi har i dag i pressområdene, avslutter Kreutzer.
Forventningsbarometeret 2016/2017:
|
|
4. kvartal 2016 |
1. kvartal 2017 |
2. kvartal 2017 |
3. kvartal 2017 |
4. kvartal 2017 |
|
Hovedindikator |
1,1 |
7,5 |
12,8 |
15,7
|
17,3 |
|
Landets økonomi siste år |
-32,2 |
-25,8 |
0,2 |
11,6 |
13,2 |
|
Landets økonomi neste år |
-12,3 |
-5,1 |
12,4 |
17,5 |
9,5 |
|
Større anskaffelser |
4,7 |
13,0 |
12,4 |
18,0 |
12,2 |
|
Egen økonomi siste år |
16,4 |
18,8 |
22,3 |
18,8 |
18,7 |
|
Egen økonomi neste år |
23,7 |
22,0 |
25,6 |
23,7 |
24,9 |
|
EU, sesongjustert |
-4,8 |
-5,3 |
-4,3 |
-2,7 |
-1,3 |
