Lavere forventninger

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Lavere forventninger

Justert for sesong- og trendvariasjoner synker husholdningenes økonomiske forventninger ytterligere noen hakk i Forventningsbarometeret for 3. kvartal. Bryter vi tallene ned på ulike delindikatorer (ujusterte), ser vi imidlertid tegn til at norske forbrukere tror på bedring fremover.

Illustrasjonsbilde: Folk på gaten

 

3.kvartal 2020

2.kvartal 2020

Hovedindikator

-5,7

-16,7

Hovedindikator (justert)

-6,6

-3,4

Bakteppet for målingen fra 27. juli til 1. august er sammensatt. Norsk økonomi er gradvis åpnet opp igjen, arbeidsledigheten faller, oljeprisen har økt og smittenivået i Norge og blant våre handelspartnere har tilsynelatende vært under kontroll. Solide statsfinanser og myndighetenes evne til å holde hjulene i gang i en kriseperiode kan bidra til å løfte forventningene til norsk økonomi for neste år. Samtidig er det nye tegn til økende smitte i Norge og andre land, noe som kan skape ny usikkerhet og demper forventningene.

Sterk tro på egen økonomi på grunn av lav rente

Det er når vi bryter tallene ned på de ulike delindikatorene, at vi finner de mest interessante utslagene i Forventningsbarometeret for 3. kvartal. Folks forventning til egen økonomi neste år viser sterk utvikling.

– Dette kan antagelig forklares best med renteutviklingen. Renten har falt kraftig, og Norges Bank anslår et svært lavt rentenivå lenge. Dette ser ut til å slå direkte ut i folkets opplevelse av egen økonomi, sier Finans Norges administrerende direktør Idar Kreutzer. Dette inntrykket forsterkes også av at færre vil nedbetale lån og flere vil spare mer.

Også folks tro på landets økonomi neste år viser sterk oppgang. En naturlig tolkning av dette er at den største frykten for en koronakollaps har sluppet taket. NAVs ledighetstall viser også bedring. Ved utgangen av juli var det registrert 232 700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. Dette utgjør 8,2 prosent av arbeidsstyrken, og er en nedgang på 39 600 siden juni.

– 3.kvartalstallene indikerer at husholdningene som ikke er rammet av permitteringer og oppsigelser i kjølvannet av koronakrisen føler at de har god kontroll på egen økonomi. Rentenedgangen har bidratt til at mange har fått økt kjøpekraft, og denne positive effekten overskygger nok signalene om et tilnærmet nulloppgjør i høstens lønnsforhandlinger, sier Kreutzer.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Stor grad av usikkerhet preger høsten

Feltperioden for denne målingen var før koronatilfellene på Hurtigruten nådde mediene, og det er stor grad av usikkerhet knyttet til smittesituasjonen fremover.

– Det er viktig å minne oss selv på at koronafaren ikke er over, selv om vi i Norge har håndtert smittevernet på en meget bra måte. Vi må være innstilt på at det kan bli en krevende høst for mange bransjer, selv om vi gjennom sommeren har sett en sterk evne til endring og tilpasning både for næringsliv og forbrukere, sier Kreutzer.

Oppussing vinner, reise og bil taper

Aldri tidligere i barometerets historie, som strekker seg tilbake til 1992, har vi registrert et lavere ønske om å bruke mer penger på bil. Det gjelder også ønsket om å bruke mer penger på reise. Vinnerindikatoren på dette området er ønsket om å bruke mer penger på oppussing.

– Et sterkt fallende ønske om å reise, var å forvente. Det er knapt mulig i disse tider. Fallet for bil og økningen for oppussing, kan meget vel henge sammen med hjemmekontoret, sier Idar Kreutzer og fortsetter:

– Når man er mye hjemme, ser man antagelig også behovene for å pusse opp. Og selv om vi har vært gjennom en sommer der mange har reist rundt i Norge, innser nok de fleste av oss at vi kommer til å bli mer stasjonære på hjemmekontor også denne høsten.

Tilnærmet lik fremtidstro på tvers av politiske blokker

3.kvartalstallene viser også at forbrukere fra begge sider av det politiske kartet har fått likere fremtidstro gjennom koronakrisen. Inntil første kvartal var avstanden betydelig. De to siste kvartalene har blokkene nærmet seg hverandre og har nå mer eller mindre like forventninger.

– Dette indikerer at koronakrisen har virket mer samlende og mindre polariserende i Norge enn vi har sett i mange andre land. Vår opplevelse er at man gjennom denne perioden har samarbeidet godt mellom Storting og regjering, og at man har søkt pragmatiske løsninger for å avhjelpe en svært dramatisk situasjon på tvers av politiske skillelinjer, avslutter Kreutzer.

Forventningsbarometeret 2019/2020:

 

3.kvartal 2019

4.kvartal 2019

1.kvartal
2020

2.kvartal
2020

3.kvartal
2020

Hovedindikator
(justert for sesong- og tilfeldige variasjoner)

16,0

12,3

4,2

-3,4

-6,6

Landets økonomi siste år

18,4

6,5

10,6

-81,0

-70,3

Landets økonomi neste år

2,8

-3,2

0,8

-15,8

7,8

Større anskaffelser

24,4

3,5

16,8

-16,5

-6,0

Egen økonomi siste år

24,8

20,5

23,7

14,3

15,5

Egen økonomi neste år

22,1

24,6

24,0

15,7

24,4

EU, sesongjustert

-6,4

-7,4

-8,9

-27,0

-24,8

Tabell over forventningene sortert på politiske blokker

Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.

Fakta om og spørsmålene som stilles

Metode: Telefonomnibus Utvalg: Landsrepresentativt utvalg på 1000 personer 15 år og eldre. Eventuelle utvalgsskjevheter mht. kjønn, alder, og geografi korrigeres med utvalgsvekt. Periode: Fire årlige kvartalsmålinger....