Hovedindikatoren faller – men klokkertro på egen økonomi

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Hovedindikatoren faller – men klokkertro på egen økonomi

Hovedindikatoren i Forventningsbarometeret faller for femte kvartal på rad. Likevel viser tallene for 4.kvartal at husholdningene har høy tillit til egen økonomi. Antagelig med god grunn.

Bilde av en dame som trykker på et smileyicon

 

4.kvartal 2020

3.kvartal 2020

Hovedindikator

-11,9

-5,7

Hovedindikator (justert)

- 11,5

-10,0

Det er særlig forventninger til landets økonomi for neste år som trekker ned hovedindikatoren denne gangen. Men selv om vi står i den dypeste nedturen siden andre verdenskrig, så holder norske husholdninger forventningene fortsatt relativt høyt. Til sammenligning var det større negative utslag i husholdningenes forventninger gjennom oljeprisfallet i 2014- 2015.

– Sterk tro på egen økonomi og svekket tillit til landets økonomi neste år preger Forventningsbarometeret denne gangen. Det reflekterer at de fleste opplever de har en trygg jobb og mange nyter godt av lav rente, samtidig som en ny oppbremsing skaper økt usikkerhet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Det store flertallet har beholdt jobben, og for mange av dem betyr lavere renter en betydelig bedring i deres personlige økonomi.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Rekordlave nivåer for landets økonomi 

Ikke uventet er det indikatoren for landets økonomi siste år som er på historisk lavt nivå. Men også indikatoren for landets økonomi neste år faller kraftig i 4.kvartal, og indikerer at det norske folk ikke tror på en rask rekyl i norsk økonomi.

– Det er viktig å minne oss selv om at denne undersøkelsen ble tatt opp før nyheten om at Pfizer har en vaksine som er i siste fase av testing og har vist positive resultater. I tillegg var det stor usikkerhet knyttet til valget i USA da intervjurundene ble gjennomført, sier Kreutzer og fortsetter:

– Undersøkelsen har nok heller ikke fanget opp den raskt økende likviditetsutfordringen flere små- og mellomstore bedrifter nå opplever etter nye strenge restriksjoner.

Sterk tro på egen økonomi

Selv om nordmenn har et dystert syn på landets økonomi, er tiltroen til egen økonomi fortsatt høy. Dette henger nok sammen med de faktiske tallene for arbeidsledighet. Ledigheten er høyere enn for ett år siden, men den har falt gjennom høsten etter hvert som norsk økonomi gradvis har åpnet opp.

I et normalår bruker norske husholdninger en betydelig andel av sine av disponible midler på reiser, restaurant og kulturaktiviteter. Dette er forbruk som i praksis er umulig nå. Derfor er det naturlig at folk også sier at de ønsker å spare mer. Spareønsket har aldri vært høyere i Forventningsbarometerets historie enn det er ved denne målingen. Ifølge SSB har konsumet falt og spareraten gått opp. Det betyr at folk gjør som de sier de vil gjøre.

– De fleste har opprettholdt realinntekten, rentene har falt, konsumet har falt og sparingen er økt. Dermed er det slett ikke unaturlig at de har sterk tiltro til egen økonomi selv om man forventer at det tar lenger tid før landets økonomi bedres, sier Idar Kreutzer.

Større avstand mellom partiblokkene

Gjennom de to foregående kvartalene da usikkerheten var høy, ble det mindre forskjell på fremtidssynet hos de to partiblokkene i Norge. Dette kvartalet har vist en reversering der det igjen er den borgerlige siden som er markert mindre pessimistiske til fremtiden enn den sosialistiske blokken.

– Vi ser igjen klarere politiske skillelinjer, der de som sier at de vil stemme på regjeringspartiene skårer høyere på Forventningsbarometeret enn de som sier de vil stemme rød-grønt. Det er kanskje ikke overraskende når vi nå er på vei inn i et valgår, avslutter Kreutzer. 

Målingen for 4. kvartal er i perioden 29. oktober – 5. november 2020.

Forventningsbarometeret 2019/2020:

Tabell over politiske forskjeller

 

4.kvartal 2019

1.kvartal
2020

2.kvartal
2020

3.kvartal
2020

4.kvartal 2020

Hovedindikator
(justert for sesong- og
tilfeldige variasjoner)

12,0

4,0

-4,3

-10,0

-11,5

Landets økonomi siste år

6,5

10,6

-81,0

-70,3

-72,5

Landets økonomi neste år

-3,2

0,8

-15,8

7,8

-14,6

Større anskaffelser

3,5

16,8

-16,5

-6,0

-8,0

Egen økonomi siste år

20,5

23,7

14,3

15,5

14,4

Egen økonomi neste år

24,6

24,0

15,7

24,4

21,0

EU, sesongjustert

-7,4

-8,9

-27,0

-25,0

-26,2

Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.

Fakta om og spørsmålene som stilles

Metode: Telefonomnibus Utvalg: Landsrepresentativt utvalg på 1000 personer 15 år og eldre. Eventuelle utvalgsskjevheter mht. kjønn, alder, og geografi korrigeres med utvalgsvekt. Periode: Fire årlige kvartalsmålinger....