Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Gå til hovedinnhold

Bakgrunn og formål med undersøkelsen

Psykologi er viktig for å forutsi husholdningenes økonomiske atferd. Ideen bak Forventningsbarometeret er at framtidig etterspørsel er et resultat av folks tiltro til egen husholdnings og landets økonomiske utsikter.

Forventningsbarometeret måler antatt fremtidig etterspørsel fra forbrukernes side.

Den er et redskap for å få et bilde av forbrukernes oppførsel. Den avdekker brudd i trender og kan bidra til at vi unngår prognosefeil. Undersøkelsestypen ble utviklet i USA under 2. verdenskrig.

University of Michigan har i etterkrigstiden kontinuerlig målt sammenhengen mellom folks tiltro til framtiden og påfølgende etterspørsel blant forbrukerne. Teknikken er benyttet i Nord-Amerika, EU, Oseania, Japan og Sverige. EU tok til med denne type måling på syttitallet, og EU-kommisjonen har påvist en klar sammenheng mellom deres indikator og vekstraten i det private forbruket. De sier at indikatoren er et robust redskap for å få et bilde av forbrukeratferden.

Vi har erfaring for at Forventningsbarometeret gir signaler om oppgang 3 til 6 måneder før det i realiteten skjer.

Undersøkelsen foretas av Kantar TNS, og er et samarbeidsprosjekt mellom Finans Norge og Kantar TNS.

Indikatorene

Utregningen av indikatoren foregår ved at vi tar utgangspunkt i differansen mellom optimistiske og pessimistiske svar. Vi summerer differansene mellom optimistiske og pessimistiske svar og deler på antall spørsmål, slik at vi får gjennomsnittet. Dette er de indikatorverdier som blir publisert.

Hovedindikatoren er lik differansen mellom prosentandel optimistiske og pessimistiske svar for hvert spørsmål, og deles på 5.

Justering for trend- og sesong

Forventningsbarometeret justeres for trend- og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet. Tilfeldige variasjoner og variasjoner som kan knyttes til årets sesonger utelates, slik at utviklingslinjen blir tydeligere. Dette gjelder kun for hovedindikatoren og ikke delindikatorene.

Mer om justeringene

Justeringene vil si at effekten av tilfeldige variasjoner og variasjoner som kan knyttes til årets sesonger utelates, slik at utviklingslinjen i større grad synliggjøres. Det er viktig å merke seg, at det er knyttet en større usikkerhet til sesongjusterte og trendtall i halen av tidsseriene (det vil si, de sist observerte tallene). Dette skyldes at sesongjusteringen og beregningen av trend her kun kan baseres på fortiden, mens beregningene for observasjonene i midten av tidsserien kan baseres både på fortid og fremtid. En konsekvens av dette er at sesongjusterte tall og trend vil bli revidert etter hvert som det kommer nye observasjoner i tidsserien. Små endringer i den underliggende trend vil derfor ikke synes i den beregnede trend, mens store avvik vil fra den nåværende trend vil indikere en ny trend, som først kan bekreftes eller avkreftes med neste observasjon.