– Når samfunnet stenges ned og man oppfordres til å være mer hjemme, kan kundene likevel utføre sine daglige banktjenester, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Bankkundene har lenge vært vant til å bruke digitale tjenester. Flere tjenester har blitt automatisert, og kundene har blitt stadig mer selvbetjente. Tall fra Forbruker- og finanstrender 2020 bekrefter den høye bruken av digitale kanaler.
Eldre er også digitale
Nesten 100 prosent av kundene bruker nettbank eller mobilbank, og de siste årene har det også vært slik blant eldre kunder over 66 år. Totalt bruker 30 prosent eller nesten 1,3 millioner kunder disse tjenestene daglig. Det er en økning med syv prosentpoeng fra i fjor. Vipps har i løpet av få år tatt av, og nå er det totalt 90 prosent av kundene som bruker denne tjenesten. Det utgjør ca 3,8 millioner kunder.
– Det er gledelig å se at så mange eldre kunder er fortrolig med å bruke daglige banktjenester på nett, og særlig viktig er det at de kan gjøre det nå når de blir anbefalt å holde seg mer hjemme for å unngå smitte, sier Nergård.
Teknologien imøtekommer kundenes behov
Teknologien driver digitaliseringen, og norske banker er et godt eksempel på hvordan teknologien utnyttes til kundenes beste. Dette har blant annet medført mer effektive betalingstjenester, ledende mobile plattformer og strømlinjeformede prosesser, som effektivisering av låneprosessen.
Langt foran mange andre land
Sammenlignet med andre europeiske land ligger norske bankkunder langt fremme og er helt på topp når det gjelder å ta i bruk digitale banktjenester. På europeisk nivå viste tall for fjoråret, fra Statista og European Banking Association (EBA), at det er om lag 50 prosent av kundene som bruker online banktjenester, mens det tilsvarende tallet i Norge er godt over 90 prosent.
BankID en viktig forutsetning
BankID, som ble lansert i 2004, har nå om lag 4,2 millioner brukere og har vært viktig for å kunne tilby effektive og trygge løsninger for forbrukerne. I tillegg til alle banker i Norge bruker også en rekke offentlige tjenester og private virksomheter BankID. Koronaportalen på NAV for de permitterte ville for eksempel ikke vært mulig uten bruk av BankID.
Norge er et av de mest digitale samfunn i verden. Gjennom det såkalte DSOP-samarbeidet har offentlige myndigheter og finansnæringen lenge arbeidet med å effektivisere informasjon seg imellom. Prosjektet har tidligere blant annet resultert i produktet «samtykkebasert lånesøknad» som bidrar til å gjøre hverdagen enklere for folk flest og som sparer samfunnet for milliarder av kroner. Kompensasjonsordningen til bedrifter i forbindelse med koronakrisen kunne ikke blitt etablert så raskt hvis det ikke allerede var etablert et godt samarbeid mellom partene om å digitalisere tjenester, og hadde heller ikke fungert uten BankID.
Forslag til finansavtalelov et alvorlig tilbakeslag
– Vi er imidlertid bekymret for at vi nå kan stå overfor et alvorlig tilbakeslag i digitaliseringen av private og offentlige tjenester. Regjeringen har i nytt utkast til finansavtalelov foreslått regler som vi mener er svindeldrivende, sier Gry Nergård.
I forslaget til ny finansavtalelov fra regjeringen legges det opp til at bankkunder bare skal bli ansvarlig for 450 kroner dersom de har vært uaktsomme i håndteringen av BankID-en sin og dermed bidratt til at noen har kunnet ta opp lån i deres navn. Dersom dette forslaget skulle bli vedtatt, kan det få som konsekvens at det blir vanskeligere å få og beholde BankID.
– Det kan bety et alvorlig tilbakeslag for forbrukerne, som har fått en mye enklere hverdag gjennom digitaliseringen. I en digitalisert verden har vi blitt helt avhengig av å ha en elektronisk ID, sier Nergård.
