– Folk flest oppgir trygghet som viktigste forhold når de velger spareform. Trygghet bør også omfatte ønske om å bevare sparingens kjøpekraft. For mange vil inflasjon og skatt mer enn spise opp innskuddsrenten, og de vil derfor være tjent med å se seg om etter alternativer, sier fagsjef Rolf Mæhle i Finans Norge.
Fond mer populært
Veksten i husholdningenes bankinnskudd ligger fortsatt relativt høyt, men pilen har pekt nedover siden siste årsskifte. Det motsatte er tilfelle for sparing i aksjefond og såkalte kombinasjonsfond (fond med et større eller mindre innslag av aksjer). Siden siste årsskifte har personkunder nettokjøpt andeler i slike fond for 6,7 milliarder kroner, det høyeste tallet på mange år.
– Det er ikke vanskelig å lage realistiske regnestykker som viser at tradisjonell banksparing med dagens lave rentenivå kan tape seg i verdi målt ved kjøpekraften. Dersom innskuddsrenten for eksempel er 2,5 prosent, prisstigningen 2 prosent og du i tillegg må betale formuesskatt, blir avkastningen korrigert for prisstigning og skatt negativ. Dermed faller sparingens kjøpekraft, påpeker Mæhle.
Søker trygghet
I følge spørreundersøkelsen Norsk Finansbarometeret, som TNS Gallup har i samarbeid med Finans Norge, er ”trygg spareform” det forholdet som flest legger vekt på ved valg av spareform. Fagsjefen mener dette forklarer hvorfor banksparing fortsatt, lave renter og fallende vekst til tross, er en foretrukket spareform. Ved utgangen av april i år hadde husholdningene plassert 1 031 milliarder kroner i banken, mot 135 milliarder kroner i aksje- og kombinasjonsfond. Siden april i fjor har innskudd fra husholdninger økt med 69 milliarder kroner.
– Banksparing er selvsagt trygt i forhold til å sikre at bankinnskuddet ikke går tapt. Men trygghetsbegrepet bør også omfatte bevaring av kjøpekraft. Slik rentebildet nå er, bør nok mange nordmenn med en langsiktig sparehorisont vurdere andre alternativer enn det tradisjonelle bankinnskuddet, sier Mæhle, og legger til:
Nedbetaling av gjeld
– En aktuell mellomløsning er jo nedbetaling av gjeld, ikke minst eventuell dyr forbruksgjeld. Gjeldsnedbetaling gir en avkastning lik lånerenten, og bidrar dessuten til å minske sårbarheten ved for eksempel en renteøkning og boligprisfall. Jeg vil også gjøre et unntak for BSU, som jo både gir skattefradrag og en uvanlig god rente.
