Høring om endrede økonomiske og politiske utviklingstrekk for Statens pensjonsfond utland

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Høring om endrede økonomiske og politiske utviklingstrekk for Statens pensjonsfond utland

I fjor høst sendte Finansdepartementet på høring en utredning fra et offentlig oppnevnt utvalg (NOU 2022: 12), ledet av Ulf Sverdrup. Finans Norge har avgitt høringssvar til utvalget, og støtter utvalgets vurderinger og anbefalinger.

Utvalgets oppdrag var å vurdere hvilke internasjonale økonomiske og politiske utviklingstrekk som kan være relevante for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) noen år frem i tid, og hvilken betydning disse kan ha for styring og forvaltning av fondet.

Finans Norge støtter utvalgets vurderinger og anbefalinger, og gir i høringssvaret utvalget honnør for å ha skrevet en grundig utredning som også tar for seg mange av de historiske avveiningene som er gjort i forbindelse med fondsoppbyggingen. Finans Norge mener det er viktig å sikre fortsatt legitimitet i befolkningen for forvaltningen av vår felles formue, og slutter seg til utvalgets ambisjon om å nå ut til et bredest mulig publikum.

Finans Norge deler også utvalgets oppfatning om at usikkerheten fremover er betydelig, og at Statens pensjonsfond utland nå står overfor et mer komplekst og til en viss grad økende risikobilde. Dette sees blant annet gjennom en økende grad av polarisering i mange samfunn og økte geopolitiske spenninger, og det er viktig å være klar over at økt politisk risiko og omdømmerisiko internasjonalt i sin tur også påvirke finansiell risiko i forvaltningen av fondet.

Samtidig understreker Finans Norge i høringssvaret at fondskonstruksjonen og innretningen av forvaltningen av SPU har tjent Norge vel, og at fondet har bred politisk oppslutning og et godt utgangspunkt til å møte de utviklingstrekkene og utfordringene utvalget trekker opp.   

Finans Norge er tilfredse med at fondets mandat og investeringsstrategi ligger fast, men vil samtidig påpeke at det også framover er viktig å ha en bred forståelse av endringer i risikobildet og eiers risikotoleranse i lys av den økte usikkerheten som utvalget har belyst. Videreutvikling av kompetanse, god beredskap og systemer for håndtering av fremtidige kriser og geopolitisk risiko, samt jevnlige og helhetlige gjennomganger av investeringsstrategien er gode eksempler på tiltak som bør følges opp for å styrke fondets evne til å møte ulike strukturelle endringer og kriser i verden.

Det er likevel viktig med fortsatt stabilitet og forutsigbarhet rundt fondets investeringsstrategi. Stabilitet, langsiktighet og forutsigbarhet er sentralt for en forvalter, og Finans Norge mener det er avgjørende at det ikke skapes inntrykk av at fondets strategi «hele tiden» er til vurdering og vil være gjenstand for hyppige endringer.

I forlengelsen av dette peker Finans Norge i høringssvaret på utvalgets anbefaling om å etablere et eksternt og uavhengig råd som skal overvåke, utrede og vurdere ulike sider ved fondet og anbefale tiltak overfor Finansdepartementet. Det er allerede i dag en klar og velfungerende rolledeling mellom Norges Bank og Finansdepartementet når det gjelder ansvar for rammeverk, investeringsstrategi og gjennomføringen av forvaltningen, og Finans Norge mener det er viktig at en ikke etablerer funksjoner som kan skape uklarheter rundt denne rolle- og ansvarsfordelingen. En bedre tilnærming vil etter Finans Norges syn være å kalle på ekstern kompetanse når en ser særskilte utredningsbehov.

Finans Norge deler for øvrig utvalgets vurdering av behovet for høy og relevant kompetanse i alle ledd av forvaltningen og styringen av fondet. Utviklingen av kompetanse innen kapitalforvaltning og kapitalforvaltingsnæringen som helhet har høy prioritet i Finans Norge, og vi har stor tro på at et samarbeid og felles innsats på tvers av norske finansinstitusjoner, kapitalforvaltningsmiljøer og akademia over tid vil løfte interessen, og kunnskapen rundt, kapitalforvaltning.