Høring om forbud mot returprovisjoner - neppe endringer i regelverket med det første

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Høring om forbud mot returprovisjoner - neppe endringer i regelverket med det første

Tidligere i høst gjennomførte Finansdepartementet en høring om å innføre et forbud mot returprovisjoner ved salg av spareprodukter til ikke-profesjonelle kunder. Hva skjer med forslaget videre og når vil et eventuelt forbud tre i kraft for norske banker og forsikringsforetak?

Finansdepartementet gjennomførte tidligere i høst en høring om et forslag fra Finanstilsynet om å innføre et forbud mot returprovisjoner ved salg av spareprodukter til ikke-profesjonelle kunder. Forslaget omfatter både finansielle instrumenter, fondsprodukter og investeringsbaserte forsikringsprodukter. Formålet er å gjøre kostnadene ved investering i spareprodukter mer transparente, særlig ved salg av verdipapirfond.

Et slikt nasjonalt forbud vil komme i tillegg til allerede fullharmoniserte EU-regler om distribusjon av spareprodukter og forutsetter derfor en godkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Tiltaket må  begrunnes i særlige forhold ved det norske markedet som ikke adresseres av EU-reglenes investorbeskyttelsesregler.

Høringen ble avsluttet 18. november og en rekke ulike interessenter har avgitt høringssvar. I høringsrunden var forbrukerinteresser og konkurransemyndighetene positive til forslaget, mens de fleste næringsaktørene var negative. Finans Norge har i sitt høringssvar påpekt at konsekvensene av forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, verken med henold til kostnader for norske aktører eller konkurransen med grensekryssende distribusjon av spareprodukter som ikke omfattes av et norsk forbud. For de aktørene som fortsatt har en distribusjonsmodell basert på returprovisjoner er dessuten forslaget inngripende og uproporsjonalt, ettersom det ikke er deres praksis som er årsaken til manglende pristransparens.

Finans Norge er enig med Finanstilsynets i at pristransparensen i fondsmarkedet bør forbedres. En tilsvarende effekt for pristransparensen i fondsmarkedet kan imidlertid oppnås med mindre inngripende justeringer i kravene til informasjon som skal gis til kunder. Det fremstår derfor også som uklart om forbudet oppfyller EØS-rettens krav til «tvungne allmenne hensyn» for å innføre nasjonale tilleggskrav.

Status for fremdrift i forslaget

Finans Norge har ingen informasjon om videre fremdrift i forslaget, utover at høringsinspillene nå vurderes av Finansdepartementet.  EU kommisjonen vil som en del av den pågående revisjon av sektorregelverket for salg av spareprodukter («Retail Investment Strategy») i løpet av våren 2023 vurdere om det skal fremmes et forslag om et forbud mot returprovisjoner som en del av EU-regelverket for spareprodukter. Finans Norge har i sitt høringssvar fremholdt at norske myndigheter bør avvente sin vurdering til denne prosessen er ferdigstilt.

Mye taler for at departementet avventer videre vurdering i lys av EUs pågående arbeid. Finans Norges kilder i Brussel melder om at det fortsatt er åpent om man fra EU kommisjonenes side ønsker å foreslå et felleseuropeisk forbud mot returprovisjoner i sparemarkedet. Mens dette tidligere ble ansett som et lite sannsynlig utfall, er utfallet av prosessen nå ikke lenger gitt. Et europeisk forbud vil trolig omfatte alle typer spareprodukter på grunn av faren for regulatorisk arbitrasje.

Et eventuelt forbud mot returprovisjoner vil neppe tre i kraft i nær fremtid  

Et regelverksforslag i EU vil normalt ta 1-2 år fra EU kommisjonen fremmer et forslag til det blir endelig vedtatt. Deretter vil det normalt ta 18-24 måneder før regelverket trer i kraft. For Norge som EØS-land må man i tillegg påregne ytterligere forsinkelser.

Et norsk forbud – uavhengig av EU-reglene - forutsetter som nevnt behandling hos ESA før det kan tre i kraft. Videre må fremmes et lovforslag som behandles av Stortinget. Hvis det vedtas et forbud vil det trolig også vedtas en overgangsordning. Uavhengig av om det eventuelt innføres  et forbud mot returprovisjoner i hele EØS eller kun nasjonalt, er det derfor ingen grunn til å tro at de norske returprovisjonsreglene blir endret med det første. 

ESMA melder om økt grensekryssende salg av finansielle instrumenter

EU-reglene bygger i alt vesentlig grad på en rett til å utøve virksomhet på tvers av EØS ved etablering av datterforetak eller filial i et annet land, eller ved såkalt grensekryssende virksomhet direkte fra et land til et annet. Mens utenlandske virksomheter som er etablert i Norge langt på vei må følge norske regler, vil dette ikke gjelder for grensekryssende salg.

Finans Norge har i sitt høringssvar påpekt at et nasjonalt forbud mot returprovisjoner for norske virksomheter og filialer kan resultere i at grensekryssende aktører øker sine markedsandeler i det norske markedet. Også Konkurransetilsynet har i sitt høringssvar tatt opp at ulike rammevilkår for norske og utenlandske aktører kan ha uheldige konkurransemessige virkninger og bemerker at de konkurransemessige sidene knyttet til dette kunne vært utredet nærmere i høringsnotatet fra Finanstilsynet.

Hva gjelder grensekryssende distribusjon av finansielle instrumenter er det verdt å merke seg at det europeiske verdipapirtilsynet (ESMA) 17. november 2022 publiserte en konsultasjon om endringer i de tekniske standardene for grensekryssende virksomhet (“pass porting”) for å styrke tilsynet med verdipapirmarkedene. Om bakgrunnen for konsultasjonen uttaler ESMA blant annet: 

“Lately, ESMA and NCAs have noted the continued increase in cross-border activities to retail clients provided under the MiFID II free provision of services regime. This increase results from several factors, including the development of the single market and the digitalisation of financial services, which further facilitates firms to provide services across borders. The pandemic has also created conditions that contributed to an increase in retail investors’ exposure to securities markets, including cross-border.

This is a welcome development, consistent with the objective to develop the single market for financial services in the EU. However, the increase in cross-border activities by investment firms clearly requires NCAs to increase their focus on the supervision of cross-border activities and on cooperation. A development of cross-border activities which is not accompanied by increased supervisory focus risks undermining investors’ trust and backfiring on the achievement of the single market.” 

Carl Flock

Carl Flock

juridisk direktør/advokat

934 53 357 Carl.Flock@finansnorge.no