Fremtidens arbeidsliv i finans krever nytenkning

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Fremtidens arbeidsliv i finans krever nytenkning

En dame som sitter foran en pc-skjerm og deltar på et nettmøte.Foto.
Illustrasjonsfoto: Vectorfusionart/AdobeStock

Fleksibilitet, kompetanseutvikling, sosialt felleskap og ikke minst; en jobb med mening er hva finansnæringen må levere til sine ansatte, ifølge en fersk undersøkelse blant Finans Norges arbeidsgivermedlemmer. Både erfaringene fra pandemien, men også et stramt arbeidsmarked gjør at mange arbeidsgivere i næringen nå må tenke nytt i sitt HR-arbeide.

Våren 2021 kartla Finans Norge medlemsbedriftenes planer om bruk av hjemmekontor og en mer fleksibel arbeidshverdag i tiden etter pandemien. Hovedfunnene var at de fleste planla for å fortsette med hjemmekontor. Gode erfaringer og ansattes ønske om fleksibilitet kom frem som viktige drivere for hjemmekontor. Samtidig kom det tydelig frem at arbeidsplassen er en viktig arena for samhandling og kulturbygging, og at kontorlokalet også fremover vil være hovedarbeidsplassen.

Denne høsten gjentok vi undersøkelsen, samtidig som vi har sammenlignet egen nærings svar med Abelias tilsvarende undersøkelse blant deres medlemmer, og svarene viser at mye er endret siden pandemien traff Norge.

To dager i uka med hjemmekontor og hyttekontor, men ikke sydenkontor

– Den helt klart vanligste ordningen er at ansatte har mulighet til å jobbe fra hjemmekontor to dager i uken. Veldig få svarer flere dager enn dette. Vi har sammenlignet våre funn med en tilsvarende undersøkelse som er gjennomført blant Abelias medlemmer og også der er praksis to dager i uken, sier Therese Høyer Grimstad, som er en av de som har vært ansvarlig for undersøkelsen i Finans Norge.

Det kan med andre ord virke som det har etablert seg en praksis i kunnskapsbedrifter, og ikke bare i finansnæringen, om hjemmekontor-muligheter ca. to dager i uken.

– Vi ser også at de fleste tillater at fjernarbeid utføres fra hytta eller andre steder i Norge, men svært få tillater fjernarbeid fra utlandet. Noen få tillater helt sporadisk arbeid i forbindelse med utlandstur, men det er ikke snakk om noen fast praksis som får noen skatte- og trygdemessige konsekvenser, sier Høyer Grimstad, og fortsetter;

– Kun tre prosent svarer at flertallet av ansatte ønsker å jobbe mer hjemmefra enn det gis rom for. Det var omtrent samme andel i Abelias undersøkelse, så det virker som at det har etablert seg en god norm for fleksibilitet i kunnskapsbedriftene.

Hjemmekontor svekker tilknytningen til arbeidsplassen

Undersøkelsen, som ble gjennomført blant Finans Norges arbeidsgivermedlemmer, både store og små finansbedrifter, viser at mye hjemmekontor skaper en svakere tilknytning til arbeidsgiver. Likevel er normen at hjemmekontor tillates i snitt to dager i uken.

– Det viser vel den vanskelige balansen det er mellom å tilby den fleksibiliteten som arbeidstakerne nå har blitt vant til gjennom pandemien, samtidig som arbeidsgiver ønsker og ser viktigheten av tilstedeværelse for tilknytning, tilhørighet og lojalitet, sier Høyer Grimstad.

Undersøkelsen viser imidlertid at selv om de fleste mener at mye hjemmekontor skaper svakere tilknytning til arbeidsgiver, så gjør bare halvparten av arbeidsgiverne tiltak for å motivere for at flere ønsker å være så mye som mulig fysisk til stede på arbeidsplassen. De som gjør tiltak, gjør først og fremst noe med lokalene slik at det blir flere fysiske soner for sosial samhandling samt arrangerer faglige og sosiale møteplasser. Arbeid med kultur og samhandling blir også trukket frem.

Så hva tenker finansbedriftene er løsningen på å holde på, og motivere sine ansatte som kan føle en svakere tilknytning til arbeidsplassen fordi de ikke er der like ofte som tidligere?

En jobb med mening

Undersøkelsen viser at en fleksibel arbeidsdag med hjemmekontor deler av uka er en etablert og verdsatt praksis for de fleste nå. Men i tillegg er svaret en enda sterkere satsning på kompetanseutvikling, være enda tydeligere på å legge til rette for balanse mellom arbeid og fritid, skape gode kollegiale felleskap og ikke minst å få ansatte til å se hvilken verdi de er med på å skape for kunder og samfunnet, at de har en jobb med mening.

– Bedriftenes dilemma og utfordring fremover er at fleksibiliteten de tilbyr skaper et svakere samhold og fellesskap. Det er en hårfin balansegang mellom individets interesse og bedriftens interesse, og den skaper utfordringer og fordrer nytenking. Samtidig har våre medlemsbedrifter knapphet på kompetanse innenfor flere områder, som bærekraft og teknologi, noe som gjør at konkurransen om arbeidskraft er hard. Undesøkelsen viser at våre medlemmer er meget bevisst på disse utfordringene, og mange har kommet langt i arbeidet med å skape en attraktiv «post-pandemi» arbeidsplass, avslutter Therese Høyer Grimstad.

Undersøkelsen ble presentert på Finans Norges arbeidslivsdag torsdag 24. november.

Katarina Lægreid Buzatu

Katarina Lægreid Buzatu

Advokat/fagsjef individuell arbeidsrett

957 72 648 katarina.legreid.buzatu@finansnorge.no