Tre år med kraftig nedgang i forbruksgjeld

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Tre år med kraftig nedgang i forbruksgjeld

En som klipper kredittkortet i to.Foto.
Foto: Cunaplus/AdobeStock

I dag er det tre år siden gjeldsregistrene åpnet. På disse tre årene har den usikrede gjelden sunket med mer enn 25 milliarder kroner. Norsk Gjeldsinformasjon var et av selskapene som ble etablert etter at Solbergregjeringen ga klarsignal i 2019. Nå er den usikrede gjelden i Norge 148,4 milliarder kroner, ned 2,4 milliarder kroner siden forrige måned.

– Den markante nedgangen nå skyldes sannsynligvis at mange har brukt noe av feriepengene sine på å nedbetale forbruksgjelden sin, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen.

I løpet av de siste tolv månedene har forbruksgjelden sunket med 1 mrd kroner.

Gjeldsregistrene har hatt effekt

– Det er hevet over enhver tvil at gjeldsregistrene sammen med de andre tiltakene for å få ned forbruksgjelden har hatt sin effekt.  Kreditor kan gjøre en bedre kredittvurdering av søkeren, og dette fører til at færre får ta opp kreditt som de ikke kan håndtere. Dette støttes også i SIFOs evaluering av gjeldsinformasjonsloven i rapporten «Virker gjeldsregistrene?» som kom i 2021, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.

For tre år siden var Finans Norge en av tre aktører som etablerte gjeldsregister i form av Norsk Gjeldsinformasjon, etter at Solberg-regjeringen forkastet planene om en offentlig løsning, og utfordret private aktører til løse oppgaven med å få oversikt over folks usikrede gjeld.

Enighet om utvidelse

Det er stor enighet om at gjeldsregistrene har bidratt til den positive kredittutviklingen, og det er også stor enighet om at registrene bør utvides til å omfatte flere typer gjeld enn bare forbrukslån. Det er dessuten nevnt spesifikt i Hurdalsplattformen at regjeringen vil jobbe for at gjeldsregistrene skal inneholde alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet.

– Vi ser frem til at registrene i første omgang kan utvides med pantesikrede lån, som for eksempel boliglån og billån. På sikt bør også andre former for gjeld kunne inntas i registrene. Det vil gjøre kredittvurderingen enda bedre, noe som vil bidra på en enda bedre måte til at forbrukere ikke får gjeld de ikke kan betale tilbake, sier Nergård i Finans Norge.

Gjeldsinformasjon direkte fra finansforetakene

– Vi er veldig fornøyde med at vi har en god løsning som er stabil, sikker og lett tilgjengelig for både finansforetak og forbrukere, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen.

Norsk Gjeldsinformasjon henter gjeldsinformasjonen direkte hos de aktuelle finansforetakene ved oppslag, og presentere dette for finansforetakene og forbrukere.

– Vi har vært opptatt av å hente gjeldsinformasjonen direkte fra finansforetakene som er kilden til dataene. Dagens løsning henter gjeldsinformasjon fra over 160 finansforetak i sanntid, noe som fungerer veldig bra, sier Karstensen.

Siden etableringen 1. juli 2019 har Norsk Gjeldsinformasjon hatt et titalls millioner oppslag.

Ned 25 milliarder og fortsatt kontroll

Siden etablering av registrene har altså gjelden sunket med 25 milliarder kroner. Utviklingen de siste månedene, etter åpningen av samfunnet igjen etter koronastengningen, viser en økning i forbruket.

Statistikken per 1. juli viser at benyttet rammekreditt og rentebærende rammekreditt er redusert med henholdsvis 1,6 og 2,2 milliarder kroner siden forrige måned. Ikke-rentebærende rammekreditt har økt med 0,5 milliarder kroner i samme periode. Siden åpningen av samfunnet har imidlertid forbruket økt med ca. 6 milliarder kroner.

– Til tross for en markant økning i forbruket i ikke-rentebærende kreditter det siste året, ser vi at folk er flinke til å betale utestående ved forfall. Det viser at folk flest har god kontroll, sier Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon.

Spesielt viktig nå

Gjeldsregistrene er viktige for at bankene kan gjøre bedre kredittvurderinger, noe som kommer forbrukerne til gode ved at de får riktigere lån.

– Gjeldsregistrene gir også viktig informasjon til forbrukeren selv om egen gjeldssituasjon. En samlet og god oversikt over egen gjeld kan være et godt grunnlag for å ta grep om sin personlige økonomi, sier Gry Nergård i Finans Norge.

Nergård understreker at økonomisk kontroll for enkeltpersoner og ikke minst god kredittvurdering hos finansinstitusjonene er spesielt viktig i disse dager som levekostnadene stiger og renta øker. 

Forbrukers kontroll med egen økonomi er ifølge departementet imidlertid ikke definert som et eget formål i gjeldsinformasjonsloven i dag, og endringer i regelverket som kan gjøre det enklere for forbruker selv å gjøre seg kjent med egen gjeldssituasjon kan ikke iverksettes uten at loven endres først.

Finans Norge er uenige i denne tolkningen av loven, men er glade for at departementet har signalisert at en slik lovendring også vil foreslås innen kort tid.

– Hvis vi får de utvidelsene vi har etterlyst, vil det være kjempeenkelt å få oversikt over egen gjeldssituasjon. Da er det også lettere å stramme inn hvis det er nødvendig, avslutter Finans Norges forbrukerpolitiske direktør, Gry Nergård.

Tall pr 1. juli fra Norsk Gjeldsinformasjon:

Figur som viser utviklingen i totalt usikret gjeld fra juli 2021 til juli 2022
Figur som viser ikke rentebærende rammekreditt juli 21 til juli 22
Figur som viser utviklingen i rentebærende rammekreditt juli 21 til juli 22
Figur som viser utviklingen i nedbetalingslån juli 21 til juli 22
Tabellen som viser tallene fra juli 21 til juli 22

Forklaringer

Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.

  • Ikke-rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt til betaling.
  • Rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall.

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.

Kontaktdata:

Daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon
Svein Ove Karstensen,Tlf 971 72 257

Bilde av Svein Ove Karstensen

Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge
Gry Nergård,Tlf 990 05 080

Portrettbilde av Gry Nergård

 

Fakta om gjeldsregistrene

I 2013 fremmet regjeringen Stoltenberg II et forslag om å etablere et norsk gjeldsregister i offentlig regi. Forslaget ble trukket av regjeringen Solberg samme år, men i 2016 sendte Solberg-regjeringen et forslag om privat gjeldsregister på høring. Som et resultat trådte den nye gjeldsinformasjonsloven i kraft 1. november 2017. Loven ga adgang til at private gjeldsinformasjonsforetak kunne opprette gjeldsregister under offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. Gjeldsregistrene har vært i bruk siden 1. juli 2019.

Det var Norsk Gjeldsinformasjon, Gjeldsregisteret og Experian gjeldsregister som fikk konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsforetak i Norge.

Formålet med gjeldsregistrene er å forhindre gjeldsproblemer. De gjør at banker og andre som gir kreditt kan sjekke en persons eksisterende forbruksgjeld når de vurderer en lånesøknad.

Finans Norge etablerte Norsk Gjeldsinformasjon på oppdrag av bankene, men selskapet er nå eid av de største bankene i Norge som tilbyr kreditt i personmarkedet. Selskapet formidler gjeldsinformasjon til finansforetak og kredittopplysningsselskaper, slik at de kan gjøre en enda bedre kredittvurdering av sine personkunder. I tillegg tilbyr selskapet forbrukere muligheten til å få en god samlet oversikt over deres egen usikrede gjeld (forbrukslån, faktureringskort og kredittrammer/-kort). Gjeldsinformasjon formidles også til offentlige etater (Norges Bank, Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå, m.m.) for statistikk, overvåkning og kontrollformål. Hvem som kan motta gjeldsinformasjon er regulert i gjeldsinformasjonsloven. Norsk Gjeldsinformasjon henter gjeldsinformasjon direkte fra finansforetakene.

Kilde: Store Norske leksikon og Norsk Gjeldsinformasjon