Tjenestepensjon og individuell sparing blir enda viktigere

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Tjenestepensjon og individuell sparing blir enda viktigere

Pensjonsutvalgets rapport viser tydelig verdien av et helhetlig pensjonssystem der alle tre pilarene; folketrygden, tjenestepensjon og individuell sparing, må ses i sammenheng for å sikre både den økonomiske og sosiale bærekraften i samfunnet.

Pensjonsutvalget som har evaluert pensjonsreformen har vært ledet av Kristin Skogen Lund. Utvalget overleverte 16. juni 2022 sin utredning til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, som vil sende utredningen umiddelbart på høring. Utvalget har ikke foreslått endringer i tjenestepensjonsordningene. Det har ikke vært del av mandatet til utvalget.

Å utrede både den økonomiske og sosiale bærekraften i pensjonssystemet er omfattende. Overordnet konkluderer utvalget med at statens utgifter er blitt redusert som følge av at flere jobber mer og lenger. Men utvalget forslår flere endringer for å sikre at folketrygdens pensjonssystem også skal være sosialt bærekraftig.

Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge. Foto.
Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg

– Generelt er det viktig at det er en bred oppslutning om pensjonssystemet i samfunnet, og at systemet ikke endres for ofte. Finans Norge er opptatt av stabile rammer og at pensjonssystemet er bærekraftig, samtidig som det støtter opp om insitamentet til å stå i jobb. Vi ser nå frem til å gå nærmere igjennom utredningen og besvare høringen, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

De viktigste endringene utvalget foreslår er:

Flytende pensjonsalder

1963-kullet er de første som får levealdersjusteringen fullt inn. Da blir normert pensjonsalder satt til 67 år, deretter vil pensjonsalderen øke gradvis i takt med utviklingen i levealderen. Hvert årskull vil jevnlig få informasjon om sin egen normerte pensjonsalder. Da vil du få vite hvor lenge du må stå i arbeid for å få samme pensjon som årskullet før deg.

Regulering av pensjoner

Utvalget foreslår endringer i reguleringen av minsteytelsene, i tråd med lønnsveksten. Men utvalget foreslår ikke økte minsteytelser. Det må ses i sammenheng med andre offentlige ordninger, som for eksempel bostøtteordningen, skriver utvalget.  

Skjerming av uføre

Utvalget konkluderer med at uføre må sikres bedre alderspensjon. Flertallet i utvalget foreslår derfor å utvide opptjeningsperioden fra 62 til 65 år. To av medlemmene i utvalget har tatt dissens og vil gi de uføre enda bedre opptjeningstid, frem til 67 år. Ifølge utvalget vil særlig skjermingen av de uføre føre til økte kostnader for staten. Dette er det eneste punktet i utredningen utvalget ikke er omforent om. 

Forslagene koster mer

I rapporten anslår pensjonsutvalget at de samlede pensjonsutgiftene vil ha økt med mellom 19 og 22 milliarder kroner i 2060, med utvalgets forslag. Vekst i utgifter til uføretrygd vil stå for mellom 11,2 og 15,9 milliarder kroner av den totale summen. I 2080 regner utvalget med at utgiftene vil ha økt med mellom 42,7 og 48,1 milliarder kroner. Da vil utgiftene til uføretrygd utgjøre mellom 16,9 og 22 milliarder kroner av disse. Samtidig vil mye av endringene de foreslår dekkes ved at folk står lengre i jobb, og at statens skatteinntekter derfor blir høyere.

Et helhetlig pensjonssystem

Selv om tjenestepensjonsordningene var utenfor mandatet til utvalget, er de et supplement til folketrygden og en helt avgjørende del av totalbildet – både i offentlig og privat sektor. Disse ordningene er blitt endret underveis som følge av pensjonsreformen, og det pågår fortsatt prosesser som kan gi ytterligere endringer. AFP både i privat og offentlig sektor kan også endres, og senest på årets LO-kongress tok man til orde for endringer i tjenestepensjoner.

Pensjonssparing som administreres av livsforsikringsnæringen er fondert. Dette innebærer at midlene settes av løpende og forvaltes av livsforsikringsselskapene, som er underlagt strenge krav til hvordan midlene skal forvaltes. Finansieringsutfordringene som gjelder for folketrygden, som finansieres løpende gjennom skattesystemet, er derfor ikke de samme for tjenestepensjonsordningene. 

– De ulike delene av pensjonssystemet henger svært tett sammen. Vi er opptatt av gode og stabile rammevilkår for supplerende pensjonssparing, som sikrer en god forvaltning av pensjonsmidlene. Et velfungerende pensjonssystem som skal sikre både den økonomiske og sosiale bærekraften i samfunnet, er avhengig av et regelverk som samspiller godt med de ulike delene i pensjonssystemet, sier Kierulf Prytz.

Individuell pensjonssparing

Skattefavorisert individuell pensjonssparing har vært endret flere ganger de siste 15 årene. Det gir lav forutsigbarhet for arbeidstakere som ønsker å sikre alderdommen. Regjeringen kuttet drastisk i muligheten for individuell pensjonssparing fra 2022, ved at maksimalt årlig sparebeløp ble redusert til 15.000 kroner.

Les også: Raserer pensjonssparing for alle

– Individuell pensjonssparing gir den enkelte mulighet til å tilpasse pensjonssparingen til sitt behov, og er en svært viktig del av pensjonssystemet. Det er viktig å ikke glemme at denne ordningen var en del av det brede pensjonsforliket i Stortinget, som lå til grunn for pensjonsreformen. Stadige endringer for individuell og bundet pensjonssparing, kan utfordre tilliten til en ordning som borgerne planlegger å bruke over flere tiår, sier Kierulf Prytz.

Endringer i pensjonssystemet

Pensjonssystemet er stort og består av mange byggeklosser. Pensjonsreformen og de endringene som ble innført i 2011, gjaldt ny alderspensjon i folketrygden. Samtidig ble det innført ny AFP-ordning i privat sektor. Senere er det også innført ytterligere tilpasninger i de ulike delene av pensjonssystemet som konsekvens av disse endringene. Herunder ny uføretrygd i folketrygden, endringer i ytelser til etterlatte (som barn og ektefeller), og ny offentlig tjenestepensjon. Individuell pensjonssparing er også en del av det samlede pensjonssystemet.