Økt risiko, men solide banker

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Økt risiko, men solide banker

Byggefasaden til Finanstilsynet. Foto.
Onsdag la Finanstilsynet frem rapporten Finansielt utsyn. Foto: Finans Norge

Selv etter en lang utfordrende periode med pandemi og senere krig i Europa, har bankene opprettholdt sin soliditet og har marginer til gjeldende kapitalkrav viser Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn».

«Finansielt utsyn» kommer to ganger i året. Her gjennomgår Finanstilsynet soliditet og lønnsomhet i finansnæringen, forventinger om økonomisk utvikling fremover og viser resultatene av sin såkalte stresstest der man forutsetter en meget dårlig utvikling i norsk økonomi og måler effekten av en slik utvikling i det finansielle systemet.

Finans Norge deler i store trekk Finanstilsynets vurdering av risikoen i norsk økonomi. Etter en periode med ekspansiv finanspolitikk, rekordlave renter og rikelig tilførsel av likviditet under pandemien, preges nå norsk og flere andre lands økonomier, av høy aktivitet og lite ledige ressurser.Samtidig er det store utfordringer i verdens forsyningskjeder grunnet ettervirkningene av pandemien og Russlands angrep på Ukraina. Det bidrar til en kraftig global prisvekst. Som svar på dette øker sentralbankene rentene og har begynt reverseringen av likviditetstilførselen man startet under pandemien. Det gir utsikter til svakere vekst, men kanskje også vedvarende inflasjon, det som på fagspråket kalles stagflasjon.

– En slik utvikling er bekymringsfull og kan føre til samfunnsuro i mange land. Samtidig er det verdt å minne om at norsk økonomi har betydelige bufre. Norge har styrke til å motvirke en svakere veksttakt og en økende arbeidsledighet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Bekymret for gjeldsgraden

Gjeldsgraden i norske husholdninger trekkes fortsatt frem som den viktigste sårbarheten i det finansielle systemet. Mange husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt og boligens verdi, skriver Finanstilsynet. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall.

Dersom mange husholdninger må redusere sine kjøp av varer og tjenester samtidig, kan det få store negative ringvirkninger i økonomien og følgelig i det finansielle systemet. Det kan føre til større tap på utlån i bankene.

Finanstilsynet påker likevel i sin analyse at bankene i hovedsak er solide og har marginer til gjeldende kapitalkrav. Tilsynet mener også at likviditetsreservene i bankene og den høye andelen stabil finansiering, bidrar til å redusere risikoen i bankene. Men advarselen er klar: Finanstilsynet forventer at bankene i sin kapitalplanlegging tar høyde for at det er betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen.

Finans Norge mener at norske banker har vist at de opptrer ansvarlig og at norske banker har soliditet til å tåle en mer utfordrende utvikling i norsk økonomi.

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Foto.
Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch

– Finansielt utsyn viser at lønnsomheten i bankene er god. Dette er førstelinjeforsvaret hvis tapene skulle øke. Finanstilsynet viser også at norske banker har god margin til kapitalkravene og har en ren kjernekapitaldekning som ligger betydelig over snittet i EU. I tillegg har husholdningene også en buffer på grunn av økt sparing gjennom pandemien, påpeker Kreutzer.

Ser man på den overordnede utviklingen, økte gjeldsbelastningen i norske husholdninger (gjeld som andel av brutt inntekt) kraftig i perioden 2000-2009. Gjeldsbelastningen har fortsatt å øke, men litt mer moderat frem til i dag der den i snitt ligger på om lag 2,4 ganger brutto inntekt. Samtidig er rentebelastningen i perioden 2009 til i dag om lag halvert og utgjør nå i underkant av seks prosent av disponibel inntekt som en følge av lavere renter.

Når Finanstilsynet skal se på et verstefallsscenario, tenker de seg at rentene stiger med 5 prosentpoeng og legger inn et inntektstap i husholdningen på 15 prosent. Da stiger rentebelastningen fra seks prosent til om lag 19 prosent hvis vi ser husholdningene samlet. For husholdninger med høyere gjeldsbelastning enn snittet, vil det slå enda hardere ut.

– Et slikt scenario vil åpenbart påvirke norsk økonomi negativt. Husholdningene skal tåle dette, men vil måtte redusere forbruket for å betjene høyere renter. Dette er neppe en villet utvikling fra Norges Banks side. Vi er trygge på at Norges Bank ønsker en så stabil utvikling i norsk økonomi som mulig og agerer deretter, sier Idar Kreutzer.

Høy solvensgrad i forsikring

Pensjonsselskapene bedret lønnsomheten i 2021, men økte renter og fall i aksjemarkedet bidra til svakere avkastning i første kvartal inneværende år. Tilsynet peker på at investeringer i finansmarkedene gjør pensjonsinnretningene sårbare for verdifall, samtidig som et høyere rentenivå over tid vil være en fordel for særlig selskapene som har en stor andel pensjonsprodukter med garantert avkastning.

Skadeforsikringsfortakene hadde et sterkt resultat i første kvartal 2022 og solvenskapitaldekningen i skadeforsikringsforetakene er samlet sett fortsatt god, slår Finanstilsynet fast.