Myndighetenes tiltak fungerer - forbruksgjelden stabil på 150,2 mrd kroner

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Myndighetenes tiltak fungerer - forbruksgjelden stabil på 150,2 mrd kroner

En dame på handletur med mange handleposer.Foto.
Illustrasjonsfoto: JonasGinter/AdobeStock

Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon pr 1. mai viser at total usikret gjeld er 150,2 mrd kroner. Forbruksgjelden synes nå å ha stabilisert seg på rundt 150 mrd med en liten økning på 0,2 mrd siden forrige måned. Det siste året har gjelden gått ned med 2 mrd kroner.

– Tiltakene som skal begrense veksten i forbruksgjeld fungerer, og det er ikke grunn til å innføre nye tiltak som forbud mot tilleggsfordeler ved kredittopptak eller rentetak for forbrukslån, slik enkelte har tatt til orde for, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.

Den siste måneden har ikke-rentebærende rammekreditter steget med 0,5 mrd, mens rentebærende kreditt faller med 0,3 mrd. Ikke-rentebærende rammekreditter er i hovedsak kredittkortbruk som ikke har forfalt til betaling enda.

– Det er en liten økning i bruken av kredittkort, men tallene viser også at de fleste klarer å betale tilbake det de benytter av rammekreditter. Det er likevel noe usikkerhet knyttet til hvor mye forbruksgjeld som eventuelt er pantesikret i bolig, sier Nergård og fortsetter:

– Finans Norge mener at gjeldsregistrene bør utvides til å omfatte også pantesikret gjeld. Da vil vi få korrigert denne usikkerheten.

Nedgang i forbruksgjeld det siste året

Det har vært en nedgang forbruksgjelden det siste året på 2 mrd kroner eller 1,3 prosent.  I denne perioden har også nedbetalingslån gått ned med ca. 2,7 mrd. (3,2 prosent), og rammekreditter er ned med 1,2 mrd. (1,8 prosent).

– Tiltakene, som utlånsforskriften og gjeldregistrene, er iverksatt for å begrense veksten i forbruksgjeld. De fungerer etter hensikten og har redusert nordmenns usikrede gjeld. Nå må regjeringen påskynde utvidelse av gjeldsregistrene til pantesikret gjeld. Dette har vi påpekt flere ganger og senest i vår høring til Finansmarkedsmeldingen om gjeldsregister.

Personvernhensyn kan løses

Argumentene mot å utvide gjeldsregistrene har vært personvernhensyn, og at det er viktig at informasjon om personlig økonomi ikke kommer på avveie.

– ­Finans Norge er helt enig i at personvernhensyn er viktig, men at hensynet til at forbrukere ikke får tatt opp mer lån enn de greier å håndtere må veie tyngre. For å løse personvernutfordringene med mer informasjon inn i gjeldsregistrene, har vi foreslått at det heller bør begrenses hvem som kan hente informasjon ut av registrene. Dette har vi blant annet kommentert på i vår høring til et representantforslag i Stortinget forrige uke, avslutter Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge. Se høringssvaret "Dok 8 om gjeldsregister".

Figur som viser ikke-rentebærende forbruksgjeld pr 010522
figur som viser rentebærende rammekreditt pr 010522
tabell utviklingen i forbruksgjeld pr 010522

Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.

Statistikk hos Norsk Gjeldsinformasjon

Usikret gjeld: Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.

Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.

  • Ikke-rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt til betaling.
  • Rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall.

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.

Gry Nergård

Gry Nergård

forbrukerpolitisk direktør

990 05 080 Gry.Nergard@finansnorge.no