Klimarisiko: Viktig med deling av skadedata

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Klimarisiko: Viktig med deling av skadedata

Hege Hodnesdal. Foto.
Hege Hodnesdal er direktør for skadeforsikring i Finans Norge. Foto: kolonihaven.no

Mer og kraftigere ekstremvær er ventet å føre til større og hyppigere skadeutbetalinger i årene som kommer. I finansmarkedsmeldingen fremheves skadeforsikringsnæringen som en viktig samarbeidspartner for det offentlige i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av naturskader, blant annet gjennom deling av skadedata.

Klimarisiko er et tema som har blitt stadig mer fremtredende i finansnæringen de siste årene, og det er positivt at dette også reflekteres i større oppmerksomhet i Finansmarkedsmeldingen.

Skadeforsikringsforetakene trekkes frem som spesielt utsatt for de fysiske konsekvensene av klimaendringene. Mer og kraftigere ekstremvær er ventet å føre til større og hyppigere skadeutbetalinger i årene som kommer. Finans Norges klimarapport 2022 viser at 28 milliarder kroner har gått til erstatninger etter vær- og naturskader på bygning og innbo de siste ti årene, og at erstatningene etter ekstremregn øker.

Det er positivt at Regjeringen har fokus på klimautfordringene, og at håndtering av klimarisiko trekkes frem som en viktig oppgave for Finanstilsynet. Forebygging av skader er viktig, og vi imøteser økt fokus på insentiver til forebygging for å redusere klima- og naturskader.

Kunnskapsbanken og deling av skadedata

I finansmarkedsmeldingen fremheves skadeforsikringsnæringen som en viktig samarbeidspartner for det offentlige i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av naturskader, blant annet gjennom deling av skadedata.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) kunnskapsbank inneholder informasjon om risiko og sårbarhet for naturhendelser. Forsikringsnæringen bidrar med å dele skadedata til Kunnskapsbanken, slik at dataene blir tilgjengelig for de som skal jobbe med samfunnssikkerhet og arealplanlegging i fylker og kommuner. Ved å se hvor vær- og naturskader gjentar seg, kan man bedre beregne risikoen for at nye naturhendelser skal inntreffe.

Det er viktig at kommunene tar i bruk DSBs kunnskapsbank i arbeidet med arealplanlegging. Da bør DSB tildeles tilstrekkelig midler for å gjøre Kunnskapsbanken kjent, i tillegg til å forvalte og videreutvikle Kunnskapsbanken.