Økning i forbruksgjelden siste måned

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Økning i forbruksgjelden siste måned

Nordmenns usikrede gjeld er 148,7 mrd kroner pr 1. mars, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. I februar var den totale forbruksgjelden 146,6 mrd kroner. Det er en økning på 2,1 mrd kroner eller 1,4 prosent. – Av denne økningen er det grunn til å tro at rundt 500 millioner kroner, eller 0,4 prosent skyldes at samfunnet har åpnet opp, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.

En som betaler med et kredittkort.Foto,
Foto: SydaProduction/AdobeStock

Den resterende økningen skylder at det er blitt oppdaget en viss underrapportering av usikret gjeld fra enkelte finansforetak. Dette er nå rettet opp, og Finanstilsynet er informert om korreksjonen.   

Forbrukergjelden viser en stabil trend

– Den usikrede gjelden synes å ha stabilisert seg rundt i underkant av 150 mrd krone, og økningen den siste måneden er derfor ikke dramatisk. Som forventet har flere brukt kort etter gjenåpningen. Foreløpig er det ingen økning i rentebærende kreditt. Det betyr at de fleste ser ut til å betale på forfall, men det vil vi vite mer om neste måned når alle krav er forfalt.

Forventer økt kortbruk

Etter hvert kan økt bruk av kort selvsagt også medføre en økning i rentebærende kreditt.

– Vi regner med at pandemieffektene skal forsvinne etter hvert, og at kredittkortbruken vil øke utover mot våren og sommeren, særlig fordi vi kan forvente at fly og ferieutgiftene vil øke, sier Gry Nergård. 

Myndighetenes tiltak virker

De aller fleste tar opp forbrukslån for å dekke et kortvarig likviditetsunderskudd, og i de tilfeller vil et forbrukslån være formålstjenlig. Myndighetenes tiltak skal dempe risikoen for høyere forbruksgjeld og hindre at forbrukerne tar opp for store lån som de ikke har kontroll over. Tall viser at tiltakene virker.

«Mange av de risikoutsatte forbrukslånene ble sannsynligvis innvilget før myndighetenes siste reguleringsendringer. Volumet av forbrukslån har falt siden innføringen av forskriften og opprettelsen av gjeldsregister i 2019», skriver Norges Bank i sin fagblogg Bankplassen i februar 2022.

Figur som viser utviklingen i totalt usikret gjeld
Figur som viser utviklingen i antall rammekreditter
Figur som viser utviklingen i benyttet rammekreditt
Figur som viser utviklingen i Ikke rentebærende rammekreditt
Figur som viser utviklingen i Rentebærende rammekreditt
Tabellen pr 010322

Statistikk fra Norsk Gjeldsinformasjon 

Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.

Usikret gjeld: Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.

Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.

  • Ikke-rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt til betaling.
  • Rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall.

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.

Gry Nergård

Gry Nergård

forbrukerpolitisk direktør

990 05 080 Gry.Nergard@finansnorge.no