Forbruksgjelden har falt med 4,8 mrd den siste måneden

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Forbruksgjelden har falt med 4,8 mrd den siste måneden

Sparegris og penger. Foto.
Trenden med å spare ved å nedbetale lånene sine ser ut til å fortsette Foto: Fotofabrikken/AdobeStock

Den totale usikrede gjelden til forbrukerne har gått markant ned den siste måneden, ifølge tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. Pr. 1. september var gjelden 146,4 mrd kroner som er 4,8 mrd kroner lavere enn for en måned siden.

– Dette overrasker oss litt. Man skulle tro at usikret gjeld ville øke når samfunnet åpnet opp igjen, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.

Det er særlig nedbetalingslån som bidrar til nedgangen. De ligger på 78,5 mrd, en nedgang på 4,9 mrd i løpet av siste måned. Dette tyder på at mange har god økonomi og fortsetter trenden med å nedbetale på lånene sine. Når det gjelder nordmenns kredittkortbruk er den stabil på 66,7 mrd kroner.

Nedgang i forbruksgjeld bekreftes av andre målinger

– Ved forrige månedsskifte var det en liten økning i forbruksgjelden. Det var naturlig å se for seg at denne økningen ville fortsette siden gjenåpningen av samfunnet har fortsatt. Men vi ser nå at andre målinger også bekrefter den nedgangen vi ser i forbruksgjelden, sier Nergård.

Nergård refererer blant annet til tall fra SSB. Varehandelsindeksen hadde et brått månedlig fall i juli måned, og nye tall pr 1.september viser til dempet konsum og fortsatt høy sparing i husholdningene. 

– Dessuten viste Forventningsbarometeret for tredje kvartal at flere forbrukere ønsker å holde igjen på eget forbruk og heller vil spare pengene sine til tross for at de er optimistiske og har rekordhøye forventninger til landets økonomi.  

Gjeldsregistrene virker, men kan bli bedre

Statistikken for usikret gjeld viser også at gjeldsregistrene virker etter hensikten. Dette blir bekreftet i den ferske Sifo-rapporten «Virker gjeldsregistrene?» som viser at det nå er færre nordmenn som får ta opp mer forbrukslån enn de kan håndtere.

Finans Norge har gjentatte ganger etterspurt en utvidelse av registrene til å omfatte pantesikret gjeld i tillegg til forbrukslån.

– Vi håper at det nå blir satt fortgang i dette arbeidet slik at gjeldsregistrene blir enda bedre. Et utvidet register vil legge til rette for at bankene kan skaffe seg bedre oversikt over forbrukerens gjeldssituasjon, noe som både vil styrke kredittvurderingene til bankene og samtidig bidra til å begrense gjeldsproblemene i husholdningene. Det er alle tjent med, avslutter Nergård.

Figur som viser totalt usikret gjeld
Figur som viser antall usikrede lån
Figur som viser utviklingen i benyttet rammekreditt
Figur som viser utviklingen i ikke rentebærende rammekreditter
Tabell over forbruksgjeld

Statistikk fra Norsk Gjeldsinformasjon 

Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.

Usikret gjeld: Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.

Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.

  • Ikke-rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt til betaling.
  • Rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall.

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.

Gry Nergård

Gry Nergård

forbrukerpolitisk direktør

990 05 080 Gry.Nergard@finansnorge.no