Krav til utstedelse av etterstilt gjeld for banker

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Krav til utstedelse av etterstilt gjeld for banker

Finansdepartementet har klargjort rammene for hvor mye kapital og etterstilt gjeld som kan kreves i forbindelse med oppfyllelse av minstekrav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) i det kommende krisehåndteringsregelverket for banker (BRRD2).

Finansdepartementet presiserer hvordan direktivet skal tolkes, og redegjør for bestemmelsene om tak på hvor mye kapital og etterstilt gjeld som kan kreves. Dette er kapitalklasser som har lavere prioritet enn ordinære usikrede seniorobligasjoner ved insolvensbehandling eller krisehåndtering. 

Departementet opplyser også at det norske regelverket på dette området vil være tilsvarende slik det er gjennomført i Danmark og for banker underlagt den sentrale krisehåndteringsmyndigheten i eurosonen (SRB), og slik Riksgälden har foreslått gjennomføring i Sverige.

– Finansdepartementets avklaring i denne saken sammenfaller med vårt syn på hvordan kravet til etterstillelse etter BRRD2 bør gjennomføres. Dette er en viktig avklaring som vil gi norske banker større forutsigbarhet ved tilpasning til krisehåndteringsregelverket og utstedelse av etterstilte gjeldsinstrumenter, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Bankene er underlagt MREL-krav for å forebygge og håndtere risiko for økonomiske utfordringer i banker. Et sentralt element i krisehåndtering er såkalt intern oppkapitalisering (bail-in). For å gjennomføre bail-in må foretaket ha nok gjeld og ansvarlig kapital som kan skrives ned eller konverteres til egenkapital i en krisehåndtering. En slik konvertering bidrar til å unngå at skattebetalerne må redde banken i en krise.

Ikke rom for høyere krav til etterstillelse

I Finans Norges høringssvar i forbindelse med innføring av EUs såkalte bankpakke i Norge, ble det pekt på at det reviderte krisehåndteringsdirektivet (BRRD2) ikke gir rom for høyere krav til etterstillelse ved fastsettelse av MREL-krav enn det som kommer frem av takbestemmelsene i direktivet.

Finans Norge mente at det også bør komme tydelig frem i det norske regelverket, slik det gjør av EU-regelverket, at kapital som benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet skal medregnes ved vurdering av krav til etterstillelse.

Finansdepartementet skriver i brevet datert 6. august at krisehåndteringsmyndigheten ved fastsettelse av hvor mye av MREL som skal dekkes av etterstilte instrumenter, som hovedregel ikke kan fastsette et beløp som overstiger de nevnte grensene fratrukket kapitalbufferkravene.

Les brevet fra Finansdepartementet på regjeringens nettside

Sveinung Sleire

Sveinung Sleire

kommunikasjonssjef

942 85 285 sveinung.sleire@finansnorge.no