Forbruksgjelden øker etter gjenåpningen

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Forbruksgjelden øker etter gjenåpningen

Forbrukslånene har økt litt etter at Norge åpnet opp i forrige uke. Pr 1. juni er samlet forbruksgjeld 152,9 milliarder mot 152,2 milliarder for en måned siden, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. Økningen kommer særlig for ikke-rentebærende kreditt. 

Dame med kredittkort.Bilde.
Foto: Farknot-Architect/Adobe Stock

Det betyr at folk har begynt å bruke kredittkortene sine, men benyttet kreditt har ikke forfalt til betaling ennå. 

Den nasjonale gjenåpningsplanen startet i forrige uke.

– Det er for tidlig å si hvordan effekten av gjenåpningen blir. Selv om mange har spart penger gjennom pandemien, har vi forventet at det skulle bli en økning i den usikrede gjelden, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.

Nergård er likevel ikke bekymret for at den forventede økningen skal medføre at gjelden kommer ut av kontroll. 

– De fleste forbrukerne er fornuftige og betaler tilbake skyldig beløp i tide uten at gjelden øker ytterligere. Dessuten har gjeldsregistrene vist seg å ha en ønsket effekt.

Gjeldsregistrene virker etter hensikten

Utlånsveksten i forbrukslån har gått kraftig ned etter at gjeldsregistrene ble innført i juli 2019. De bidrar til bedre kredittvurderinger i bankene og forebygger gjeldsproblemer blant enkeltpersoner. De gir også forbrukerne bedre innsikt i egen økonom.

Omfanget av forbrukslån falt med 17 prosent i 2020, ifølge Finanstilsynets rapport fra april. Av rapporten fremgår det også at lån innvilget etter innføringen av gjeldsregistrene 1. juli 2019 ikke misligholdes i samme grad som før registrene kom. Det er altså færre som får lån, og de som får lån greier å håndtere dem.

– Men fordi det bare er usikret kreditt og ikke store lån til bolig, bil og studier som vises, gir ikke gjeldsregistrene optimal kredittvurdering, sier Gry Nergård.  

Ytterligere forbedringer i gjeldsregistrene kommer

I finansmarkedsmeldingen som kom 23.april varslet regjeringen at gjeldsinformasjonsordningen vil bli utvidet til å gjelde andre typer gjeld. Finanskomiteen på Stortinget støtter utvidelse og har bedt Barne- og familiedepartementet om å komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022.

– Med disse forbedringene vil gjeldsregistrene bli et enda bedre virkemiddel for både banker og forbrukere, sier Nergård i Finans Norge.

Kurve som viser totalt usikret gjeld. Figur.
Kurve over benyttet rammekreditt. Figur.
Kurve over ikke-rentebærende gjeld.Figur.
Kurve som viser antall usikrede lån.Figur.
Tabell som viser utviklingen i gjeld fra 1.1.21 og til 1.6.21.

Statistikk fra Norsk Gjeldsinformasjon pr. 1. juni 2021

Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.

Usikret gjeld: Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.

Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.

  • Ikke-rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt til betaling.
  • Rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall.

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.

Gry Nergård

Gry Nergård

forbrukerpolitisk direktør

990 05 080 Gry.Nergard@finansnorge.no