Sterk økning i behovet for kompetanse innen bærekraft

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Sterk økning i behovet for kompetanse innen bærekraft

Bærekraft og klimarisiko – det er kompetanse finansnæringen vil ha størst behov for de neste to til tre årene. Og skal du jobbe i finans, må du tåle kontinuerlige omstillinger og være villig til stadig å utvikle egen kompetanse og ferdigheter. Det viser Finans Norges undersøkelse «Kompetansesjekken 2021»

Runa Opdal Kerr. Foto,
– Undersøkelsen viser at finansbedriftene ser et skrikende behov for kompetanse spesielt innenfor bærekraft og klimarisiko, siden forrige gang vi målte dette, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr. Foto: CF Wesenberg

– Undersøkelsen viser at finansbedriftene ser et skrikende behov for kompetanse spesielt innenfor bærekraft og klimarisiko, siden forrige gang vi målte dette. De neste årene vil være avgjørende for om finansbedriftene klarer å møte dette kompetansebehovet. Her må det gjøres mye arbeid med internopplæring, og næringen vil sikkert også komme til å trenge drahjelp fra eksterne leverandører for å få lært opp egne ansatte, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr.

Kompetansesjekken er en undersøkelse som ble gjennomført blant Finans Norges arbeidsgivermedlemmer første gang i 2016, deretter i 2018 og 2019, og så igjen i år. Undersøkelsen kartlegger næringens kompetansebehov og hvordan behovet tenkes dekket. Resultatene brukes til å synliggjøre finansnæringens behov for kompetanse og arbeidskraft overfor politikere, utdanningsinstitusjoner og studenter.

Studenter bør velge bærekraft, compliance og jus, forretningsutvikling og data

Lurer du på hvilket studie du skal velge dersom du vil inn i finansnæringen viser undersøkelsen at 9 av 10 finansbedrifter vil trenge mer kompetanse innenfor bærekraft og klimarisiko. 7 av 10 vil trenge kompetanse på forretningsutvikling samt på risiko og etterlevelse/compliance. Deretter følger datateknologi og dataanalyse på en fjerde og femteplass. 6 av 10 ser behov for mer kompetanse her. Det er de største bankene og finansbedriftene som har mest bruk for folk med datakunnskaper, mens forsikringsselskapene har størst behov for kompetanse innenfor forretningsutvikling. Alle typer finansbedrifter har bærekraft høyt oppe, men det er spesielt sparebankene som melder om størst behov.

Figur som vise rat 9 av 10 trenger mer kompetanse innenfor bærekraft og klimarisiko
Figur som viser forskjeller i kompetansebehovet

Størst behov

for kompetanse innenfor bærekraft og klimarisiko

Det er innenfor fagområdene bærekraft og klimarisiko vi ser den største endringen siden forrige måling i 2019. Da meldte 45 prosent av medlemsbedriftene at de trengte mer kompetanse på dette de neste to til tre årene. I år har hele 87 prosent meldt det samme. Det er altså innenfor bærekraft og klimarisiko at finansbedriftene må sette inn det største støtet for å få bygd opp kompetanse.

– Men er du i ferd med å velge studie og har lyst på en karriere i finans, kan det også være lurt å sjekke ut studier innenfor datateknologi og analyse, risiko og etterlevelse/compliance eller forretningsutvikling. Det er her bedriftene ser for seg å rekruttere i årene fremover, sier Opdal Kerr.

Satser på egne ansatte

Undersøkelsen viser at en stor del av kompetansegapet for bærekraft og klimarisiko skal dekkes ved å lære opp nåværende ansatte. Dette i motsetning til for eksempel å sette ut oppgaver, leie inn arbeidskraft eller rekruttere nye ansatte. Kun 12 prosent mener kompetansegapet kan løses ved å rekruttere inn nyansatte.

– Det viser at bedriftene har en bevisst holdning til at det er lurt å videreutvikle egne ansatte innenfor dette fagområdet, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør.

Eksterne og interne kurs, samt «on the job training» vil i stor grad bli brukt for å øke kompetansenivået til ansatte.

Figur som viser hvordan kompetansen skal heves

Viktig å kunne omstille seg og lære mer

8 av 10 av Finans Norges medlemsbedrifter peker på «omstillingsevne og å ta initiativ til å utvikle egen kompetanse og ferdigheter» som viktigste personlige egenskaper dersom du er og fortsatt skal være ansatt i finansnæringen fremover. Veldig mange trekker også frem «digitale ferdigheter og evne til å utnytte ny teknologi og IT-verktøy».

– Næringen har vært igjennom utallige omstillingsprosesser de siste 10-15 årene, og dette har stilt store krav til både læring og evne til å omstille seg til nye arbeidsoppgaver. Mange ansatte har nok følt at det til tider har vært tøft, men vårt inntrykk er at ansatte skjønner at det må til for å tilpasse organisasjonen til den rivende utviklingen. Nå er det en naturlig del av kulturen i finansnæringen og en viktig egenskap man ser etter når man rekrutterer inn nye, sier Opdal Kerr.

Utdanningsinstitusjonene må på banen

Undersøkelsen viser som nevnt et skrikende behov for mer kompetanse i bærekraft og klimarisiko, men også innenfor forretningsutvikling og risiko, etterlevelse og compliance og dataanalyser og datateknologi. For det siste fagområdet sier 20 prosent av Finans Norges medlemmer at de ikke vet hvordan de skal øke sine ansattes kompetansenivå.

– Vi håper utdanningsinstitusjonene merker seg denne behovskartleggingen og ser nøye på hvilke områder de bør skalere opp og eventuelt skalere ned i årene som kommer. Selv om mye kan løses ved interne opplæringsprogrammer vil nok mange være interessert i eksternt påfyll dersom studiene og kursene er praktisk rettet mot finansnæringen, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr, og fortsetter;

– Slik situasjonen er i dag har våre medlemsbedrifter få steder å gå for å hente opplæring i bærekraft og klimarisiko og det er muligens derfor de ser for seg at de må lære opp egne ansatte selv. Her bør utdanningsinstitusjonene kjenne sin besøkelsestid. Finans Norge har allerede presentert viktige funn fra Kompetansesjekken for Universitets- og høgskolerådet for økonomisk-administrative fag, avslutter Finans Norges arbeidslivsdirektør. 

Katarina Lægreid Buzatu

Katarina Lægreid Buzatu

Advokat individuell og kollektiv arbeidsrett

957 72 648 katarina.legreid.buzatu@finansnorge.no
Ann Håkonsen

Ann Håkonsen

kommunikasjonssjef

950 64 149 Ann.Hakonsen@finansnorge.no